Jenter + medisin og gutter + teknologi = sant

Norske skolejenter interesserer seg mest for de mer myke delene av naturfagene som helse, kosthold og biologi. Mens guttene interesserer seg mest for biler og teknologi - de litt hardere sidene ved naturfagene.

Gutter interesserer seg mest for biler og teknologi.
Foto: Ståle Skogstad

Det kommer fram i en stor internasjonal studie: Science and Scientist (SAS), under ledelse av professor Svein Sjøberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. 30 forskere fra alle verdensdeler har bidratt til undersøkelsen, som kartlegger 13-åringer i 21 land og deres holdninger til naturvitenskap og forskere.
Rapporten viser blant annet at Norge skiller seg ut med hensyn til jenters og gutters svært ulike interessevalg innenfor naturfagene. Ingen land har så ekstreme ulikheter mellom jenters og gutters interesser som det Norge har. Dette til tross for at Norge på andre måter regnes som en likestillingshøyborg i forhold til mange av de andre landene i undersøkelsen. Mens 23 prosent av norske gutter kan tenke seg å forske innen teknologi, er bare fem prosent av jentene interessert i dette. Tilsvarende er norske gutter lite interessert i medisin og biologi. Jentenes noe mykere og humane prioriteringer har, etter Sjøbergs mening, ikke noe med manglende selvsikkerhet å gjøre. Snarere handler det om verdivalg eller følelsesmessige valg. Jentene er generelt mer personorienterte, mens guttene er mer "ting"-orienterte - derav valgene. De typiske "gutte"-emnene kan imidlertid interessere også jenter, dersom de settes inn i andre sammenhenger enn de tradisjonelle. For eksempel er få jenter interessert i å lære om et stikkord som "akustikk", mens de er interessert i lære om "øre og hvordan vi hører. En endring av innfallsporten til det samme naturfaglige stoffet kan avgjøre den interessen det blir møtt med av elevene. Både gutter og jenter i Norge er imidlertid generelt mindre interessert i å lære om naturfaglige emner enn barn i andre land på samme utviklingsnivå.

U-landene mest interessert

Interessen for naturfagene er derimot påfallende mye høyere blant 13-åringer i den fattige delen av verden enn blant barn i den rike teknologi-utviklede delen av verden. I u-landene er det heller ikke store forskjeller mellom gutters og jenters prioriteringer. Begge kjønn er generelt langt mer ivrige til å suge til seg lærdom enn elever i den rike delen av verden, som ofte er mer negativt innstilt til skolen. En forklaring rapporten gir på dette, er at barn i den fattige verden ser det å gå på skolen som en sjanse og et privilegium. Dette kan også forklare hvorfor jenter i utviklingsland, som ofte i langt mindre grad enn guttene får sjansen til å gå på skolen, begjærlig griper den og ser også tunge naturfag som viktig og nyttig.

Forskeren: Helt eller gærning

Også synet på forskeren varierer stort mellom barn i den rike og den fattige delen av verden. 13-åringer i u-landene ser generelt opp til forskerne som helter, idealer og redningsmenn. Forskeren skal hjelpe alle å få en bedre fremtid. De oppfattes som intelligente og ansvarlige. Mange barn i i-landene ser tvert imot på forskerne som litt smågale, egoistiske mennesker, som framfor å bidra til et bedre samfunn, oppfinner atombomber, forårsaker forurensing og gjennomfører smertefulle forsøk på dyr.

Paradokset Japan

Et annet overraskende funn i SAS-undersøkelsen er at 13-åringer i Japan er de som sterkest gir uttrykk for mangel på interesse for naturfagene - og da spesielt biler, moderne teknologi og kommunikasjon. Dette til tross for at Japan er teknologiens høyborg- på samme måte som Norge er likestillingens. Et paradoks er det også at bare ti prosent av japanske barn synes at naturfag er lett, til tross for at det ofte er japanske elever som skårer høyest på internasjonale kunnskapstester. Bare seks prosent av japanske jenter er interessert i å lære om biler (også i Japan er gutters og jenters orientering mot henholdsvis hardere/ mykere naturfag merkbar- om ikke som i Norge) - mens hele 63 prosent av de samme jentene ønsket å lære om regnbuen ...
Resultatene fra denne undersøkelsen har vakt oppsikt i Japan. De har nå satt i gang flere prosjekter for å finne ut hvordan de kan snu en utvikling som oppfattes som svært problematisk for et land som har levd på å utvikle avansert teknologi.

Mannlige lærebokforfattere - kvinnelige lærere

- Norske lærebøker i naturfag skrives stort sett av menn, som gjerne konsentrerer seg om de "harde" delene av faget. I skolen skal så kvinnelige lærere - som gjerne har valgt bort naturfagene i utdanningen sin - benytte disse bøkene som undervisningsmateriale.

Det påpeker professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Svein Sjøberg, som er ansvarlig for den internasjonale undersøkelsen om 13-åringers forhold til naturfagene.
Han er selv overrasket over at kjønnsforskjellene med hensyn til faglige prioriteringer var så store i Norge.
Han forteller at vi i de siste seks-sju siste årene har opplevd et tilbakeslag når det gjelder likestillingsarbeidet i norsk skole - noe som gir god grunn til bekymring. Sjøberg mener imidlertid at guttenes svake interesse for helse og ernæring er like bekymringsfull som jentenes svake interesse for moderne teknologi.
- Vi er på mange områder tilbake der vi var lenge før vi begynte å snakke om likestilling og kjønnskamp her i landet, understreker han. Selv mener han at det såkalte orienteringsfaget, som ble avskaffet i forbindelse med Reform 97 i grunnskolen har mye av skylden.
- Mange av lærebøkene i O-fag var både faglig feilaktige og direkte fordomsfulle i sin beskrivelse av vitenskap og teknologi. Når negativt innstilte og faglig uskolerte lærere brukte slike bøker, er det klart at det må gi negative resultater når det gjelder elevers forhold til disse fagene. Sjøberg tror dessuten at mange norske elever synes fysikk og matte er kjedelig fordi det krever at man sitter bøyd og konsentrert i mer enn syv sekunder - noe som er maksimaltiden på mange TV-sekvenser. Han tror rett og slett at det ikke lenger er "in" å konsentrere seg - i hvert fall ikke i vår del av verden. Elever lærer seg å ty til fjernkontrollen hvis de ikke hele tiden blir underholdt - og det blir man ikke alltid i realfagene.
- I i-landene er vi mette og trette. Vi lever i en luksusverden der alle bruker mobiltelefon, mens de færreste gidder å interessere seg for hvordan den er laget. Ingen tenker på å jobbe hardt for at neste generasjon skal få det bedre slik man gjorde det i etterkrigs-Norge, da ingeniører og fysikere var helter. I u-landene, derimot, har de unge en mye sterkere tro på at egen innsats er viktig og på vitenskapens og teknologiens mulighet til å skape en bedre framtid.
Sjøberg er dessuten bekymret for Norge både som industrinasjon og som demokrati - dersom interessen for naturfag fortsetter å gå nedover.
- Innenfor forskning og industri er man redd for den framtidige rekrutteringen. Norge bør jo ikke ende opp som en råvareprodusent av olje og laks! Et annet viktig poeng er at vitenskap og teknologi i stadig større grad styrer livene våre, mens de fleste ikke skjønner noe av det. Det er en enorm avstand mellom de som blir styrt og de som styrer. Det største problemet med manglende forståelse for naturvitenskap og teknologi er at folk blir fremmedgjort og ute av stand til å forstå den verden de lever i. Da blir vi lett offer for enten enøyde "eksperter" eller politiske sjarlataner og populister. Et fungerende demokrati i et høyteknologisk samfunn forutsetter at folk bærer med seg en viss ballast av vitenskapelig kunnskap og tenkemåter, sier Sjøberg.

Emneord: Naturfag Av Gro Lien Garbo
Publisert 7. sep. 2000 13:59 - Sist endret 10. des. 2008 15:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere