Hva foregår i hodet på en oversetter?

Norges forskningsråd har tildelt 2,5 millioner kroner til et UiO-prosjekt som skal belyse hva som skjer inni hodet på en oversetter. Forskningen er helt nyskapende.

- Det å sette oversetteren i fokus er noe helt nytt i forskningen,sier Antin Fougner Rydning.
Foto: Trine Nickelsen

- Jeg er kjempeglad, sier leder for prosjektet, førsteamanuensis Antin Fougner Rydning ved Klassisk og romansk institutt.
Forskningsrådet fikk inn 65 søknader om prosjektmidler tilknyttet temaet Globalisering og internasjonalisering. Rydnings prosjekt er det eneste ved Universitetet i Oslo innenfor humanistiske fag som fikk støtte.

- Til nå har forskningen vært konsentrert om sluttproduktet, den ferdig oversatte teksten. Jeg er imidlertid opptatt av selve prosessen: Hva er det som foregår i hodet på en oversetter når hun eller han overfører et budskap, for eksempel fra fransk til norsk? Forskning på mentale prosesser er helt nytt. Riktignok har våre naboer i Finland drevet nevrofysiologiske studier hvor hjerneaktiviteten til konferansetolker registreres, men resultatene fra denne type undersøkelse har fram til nå ikke kunnet forklare så mye.

Snakke høyt om hva de tenker

Tittelen på Rydnings prosjekt lyder "Oversettelse som språk og kulturmøte TAPs (Think-Aloud-Protocols) innen empiriske studier av oversettelsesprosessen".
- Dette handler om verbal rapportering av tanker knyttet til oversetterens problemløsende aktivitet. Mine forsøkspersoner, det vil si oversettere, får i oppgave å oversette en tekst og si høyt hele tiden hva de tenker - vesentlig og uvesentlig. De sitter alene i et rom med et kamera som tar opp alt de sier og gjør, forteller Rydning. Målet er å kunne beskrive hva som foregår inni hodet på oversetterene: Hvilke problemer de støter på, hvilke løsninger de foreslår, hvordan de veier de ulike forslag opp mot hverandre før de bestemmer seg for en endelig løsning.

"Nå skal vi kose oss!"

- En vanlig oppfatning er at det er tilstrekkelig å kunne språk for å få til en vellykket oversettelse. Men så enkelt er det ikke, sier Rydning. Hun påpeker at en oversetter må forholde seg til særegenheter for en kultur, både på ord- og begrepsplan. Grunnleggende vanskeligheter oppstår når tilsvarende begreper helt eller delvis mangler på mottakerspråket.

- "Skal vi kose oss med ost og rødvin i kveld?" sier vi på norsk. I Frankrike eksisterer det ikke noe begrep for å "kose seg", og ost spiser franskmennene som avslutning på et måltid, som de drikker rødvin til. Jeg ønsker å belyse hvilke utveier oversetteren finner i slike situasjoner. Det er ikke nok å oversette ord for ord. Oversetteren er nødt til å utvide forståelseshorisonten til mottakeren, sette vedkommende i stand til å forestille seg en annen virkelighet.

Europeisk prosjekt

Rydning tror problemene tilknyttet oversettelsesarbeid er universelle. - Derfor ønsker jeg å samarbeide med en europeisk forskningsgruppe. Planen er å få til et prosjekt innen EUs femte rammeprogram. Om vi får EU-støtte, vil denne gruppen arbeide med samme type tekster, belyse hvilke problemer oversetterne støter på og hvordan de løses, sier Rydning.
EU består av 15 land med 11 språk. - Så mye som en tredjedel av EUs budsjett går til oversettelse og tolking. Og snart kommer nye land til. Det registreres mange feil i oversettelsene. Selv om grammatikken er aldri så riktig, er det mye som ikke fungerer. Noe av siktemålet er å forklare hvorfor vi snakker forbi hverandre til tross for at det ikke er noe å utsette på oversettelsen rent språklig. Hypotesen er at problemene i stor grad skyldes manglende forståelse for kulturspesifikke fenomener.

Gi råd til oversettere

Hovedmålet med prosjektet er å teste hypoteser og forklaringsmodeller som ikke er belagt empirisk. - Men vi har også et anvendt perspektiv på arbeidet. Vi ønsker å komme med råd til oversettere og oversetterstudenter, si noe om gode strategier i det praktiske arbeidet.

Oversetterstudiet ved UiO ble etablert for ti år siden. - Det er en ny disiplin, derfor synes jeg det er ekstra morsomt at vårt prosjekt får støtte. Vi arbeider hele tiden med å bygge opp en nødvendig forskningskompetanse. På den måten kan vi også styrke oversetterutdanningen i Norge. Svært mye av den kommunikasjonen som foregår i dag, skjer gjennom oversettelse, og det tenker vi kanskje ikke over. Jeg tror det er både riktig og viktig at oversettelse får økt oppmerksomhet i tiden framover.

Globalisering og internasjonalisering

Norges forskningsråd har tildelt midler til forskning om Globalisering og internasjonalisering. Områdestyret for Kultur og samfunn mottok 65 søknader som samlet søkte om 480 millioner kroner for prosjektperioden. 22. august vedtok styret å fordele 36 millioner til sju prosjekter innen humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Tre av prosjektene er tilknyttet Universitetet i Oslo. Foruten Antin Fougner Rydnings prosjekt, er to prosjekter på SV-fakultetet tildelt forskningsmidler:

Prosjektleder: Førsteamanuensis Marianne Lien
Prosjekttittel: Transnational flows of concept and substances
Foreløpig budsjettramme: 6 millioner kroner

Prosjektleder: Professor Bjørn Terje Asheim
Prosjekttittel: Globalisering som transformativ kraft
Foreløpig budsjettramme: 7 millioner kroner

Emneord: Forskning Av Trine Nickelsen
Publisert 21. sep. 2000 12:09 - Sist endret 10. des. 2008 15:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere