- Berikende å være mentor

- Det er få ganger i livet du gir deg selv anledning til å få nye impulser og til å reflektere over hvorfor du gjør ting slik du gjør det. Å være mentor er en slik anledning til refleksjon.

- Å være mentor er en anledning til refleksjon over hvorfor du gjør ting slik du gjør det i tillegg til at du får nye impulser, synes informasjonssjef i Hydro og kollegiemedlem Tove Veierød.
Foto: Ståle Skogstad

Det sier eksternt kollegiemedlem ved Universitetet i Oslo og informasjonssjef i Norsk Hydro, Tove Veierød. Hun har selv erfaring både som mentor og som leder for avslutningssamlingene for mentor-ordningen i NHO-systemet. Dessuten var hun som kollegiemedlem ved UiO med på å vedta mentor-adept-ordningen, som trer i kraft fra årsskiftet.
- Det er viktig å understreke at dette ikke skal være et lærer-elev-forhold, men snarere et forhold mellom to jevnbyrdige personer som befinner seg på ulike stadier i karrieren. Det er imidlertid stipendiaten som skal definere hva hun ønsker å ta opp, sier Veierød. Selv ville hun ikke vært mentor-erfaringen foruten.

En oppdagelsesreise

- Å være mentor var en flott erfaring. I NHO, som tok initiativet til ordningen, kaller man mentor-adept-forholdet en oppdagelsesreise. Det synes jeg er en bra beskrivelse. Det er oppdagelsesreise inn i en annen person og dennes perspektiv - og samtidig en oppdagelsesreise inn i en selv, sier Veierød.
Hun forteller at ordningen, som har pågått i Hydro siden 1995, har vært svært vellykket.
- De kvinnene som har deltatt er blitt synliggjort på en helt annen måte. Dessuten har omverdenen blitt langt mer oppmerksom på dem.
- Men finnes det ikke noen negative holdninger til mentor-ordningen?
- Nei , i Hydro har ordningen høy status og det er svært attraktivt både å være mentor og adept. Man ser at dette er en ordning som betyr vinn/ vinn for begge parter.
Veierød mener at de erfaringene man har gjort i Hydro lett lar seg overføre til universitetet - nettopp fordi både universitetet og Hydro er tunge, relativt mannsdominerte institusjoner.
- Hvordan er det i Kollegiet der du sitter? Blir kvinner hørt like mye som menn der?
- Ja, jeg må nok si at jeg føler at vi som kvinner blir sett på som jevnbyrdige. Når det er flere kvinner til stede, føler man seg dessuten ikke så alene. Vi er fire av tretten som er kvinner. Men Kollegiet er i dag mannsdominert, og det burde også i Kollegiet vært flere kvinnelige medlemmer.

Øyeåpner

Selv om NHOs mentor-ordning har åpnet for kvinnelige mentorer - og til og med enkelte mannlige adepter(!) - mener Veierød at det er riktig for UiO å starte med kvinnelige adepter - og først og fremst mannlige mentorer.
- For mannlige mentorer er kontakten med en yngre kvinne i systemet ofte en øyeåpner. For at noe skal skje i systemet, må også mennene se at kvinner er
altfor dårlig representert i sentrale stillinger- i forhold til den kunnskapen og kompetanse de innehar.

- Er du ikke redd for at konstellasjonen mannlig mentor- kvinnelig adept kan føre til sexpress - en problematikk man ellers har vært opptatt av i veileder-student-relasjoner ved universitetet?
- Et første møte der etiske retningslinjer for blant annet å unngå sexpress trekkes opp, er viktig. I NHOs mentorprogram samler vi alltid alle mentorer og adepter før ordningen igangsettes, og da er dette et naturlig tema. Samtidig må vi huske på at de kvinnelige stipendiatene og postdoc.-stipendiatene er voksne kvinner som antakeligvis er mer bevisste på slike farer enn ferske studiner, sier Veierød.

Ville heller blitt ved UiO

Jorunn Økland har akkurat begynt i fast jobb som førsteamanuensis i teologi ved Universitetet i Sheffield. Men hadde hun fått et midlertidig engasjement ved UiO, hadde hun heller blitt her.

Økland rakk akkurat å levere avhandlingen "Women in their place" før hun tiltrådte stillingen i England. Der beskriver hun Paulus´ syn på det kristne gudsrommet som et rom først og fremst forbeholdt menn ... Kanskje ikke tilfeldig at Økland også, mens hun var stipendiat, engasjerte seg i kjønnsproblematikken på et mannsdominert fakultet, som det teologiske.
- Vi var noen kvinner på teologi som påpekte at det var en tendens til å ansette tidligere mannlige stipendiater i midlertidige engasjementer, mens tidligere kvinnelige stipendiater mer ble overlatt til seg selv og tilfeldighetene, forteller Økland. Hun og de andre initiativtakerne møtte forståelse for problemet, og det ble innrømmet at bevisstheten rundt disse problemene var for lav ved fakultetet.
- Jeg er fornøyd der jeg er og med det tilbudet jeg har fått her i Sheffield. Men hadde jeg fått et engasjement hjemme, hadde jeg blitt - og ikke flyttet familien min til et annet land, sier Økland.
Hun understreker at hun ikke ser det som universitetets plikt å skaffe alle stipendiater jobb.
- Det er når menn hele tiden foretrekkes fremfor kvinner, at jeg reagerer, påpeker hun.

Ansvarliggjøring av menn

Økland er positiv til innføringen av en mentor-ordning ved UiO, og synes det er en god idé at mentoren i første rekke skal være mannlig. Hun er også positiv til at vedkommende skal være fra et annet fagmiljø eller fakultet; nettopp for å få fram at kjønnsforskjeller i akademia er et tverrfaglig og større strukturelt problem.
- Jeg håper at en slik ordning, ved siden av å hjelpe unge kvinnelige akademikere fram, kan være med på å ansvarliggjøre og bevisstgjøre en del menn i forhold til hva det vil si å være mann ved universitetet. Ulempen kan være at kvinner nok en gang skal ta seg av mennene og forklare dem hvordan ting henger sammen, ler Økland, som understreker at hun ikke tror dette vil bli et overskyggende problem.
Selv opplevde hun at hun hadde en uformell mentor mens hun var stipendiat - i dette tilfellet en kvinne.
- Hun var en stor støtte for meg og kunne forklare meg at det handlet om kjønn når jeg snakket om opplevelsen av ikke å bli sett i systemet eller av å føle meg forbigått, forteller Økland.
Hun mener imidlertid at det ville være en fallitterklæring dersom alle kvinnelige stipendiater skulle forlange kvinnelige mentorer.
- For det første blir ofte de kvinnene som er kommet langt i akademia belastet for mye, som likestillingsrådgiveren påpekte i forrige nummer av Uniforum. For det andre er universitetet ikke enkjønnet. Dersom man som kvinne ved universitetet ikke kan betro seg til en mann, blir det jo nesten umulig å arbeide ved institusjonen, sier Økland.

Emneord: Likestilling Av Gro Lien Garbo
Publisert 25. sep. 2000 16:03 - Sist endret 10. des. 2008 14:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere