Julia Pastrana hviler i fred

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999


Om det ikke er en grav, er det i alle fall et fredelig hvilested. De siste to årene har den såkalte apekvinnen fått ligge uforstyrret i et magasin på Anatomisk institutt. Og det skal hun fortsette med.

 Holck og Nicolaysen

INGEN ADGANG: Levningene etter Julia Pastrana er bare tilgjengelig for forskere med tillatelse fra bestyrer Gunnar Nicolaysen ved Instituttgruppe for medisinske basalfag (til høyre) og daglig leder Per Holck ved De Schreinerske samlinger. (Foto: Ståle Skogstad)

Av Marianne Tønnessen

I 1994 anbefalte Kollegiet at Julia Pastrana skulle gravlegges. Men Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bestemte at hun skulle tas vare på fordi hun kan være interessant for framtidig forskning. Derfor ble levningene etter kvinnen som ble vist fram over hele Europa og USA på grunn av sitt underlige utseende, plassert i en lukket sarkofag i De Schreinerske samlinger ved Instituttgruppe for medisinske basalfag. Der har de ligget i to år.

Som en mumie

- Dette er ikke annerledes enn hvordan tusenvis av døde kirkelige personer oppbevares i sarkofager over hele verden, sier bestyrer Gunnar Nicolaysen ved Instituttgruppe for medisinske basalfag. Verken han eller Per Holck, som er daglig leder for De Schreinerske samlinger, har foreløpig fått noen henvendelser fra forskere som ønsker å se nærmere på Pastrana. Hun har fått ligge i fred i sin spesiallagde kiste. Og det kan hun fortsette med i flere hundre år, ifølge Holck:

- Det er klimaanlegg i rommet hun ligger, og så tørt at hun blir bevart akkurat som en mumie, sier han, og understreker at det var departementet som bestemte at hun skulle tas vare på.

- Vi ba ikke om en slik avgjørelse. Men når vi først skal oppbevare henne, synes vi dette er en verdig måte. Nå er hun ikke lenger et utstillingsobjekt, sier han.

Utstilt - levende og død

Julia Pastrana ble født Mexico i 1830-årene, og allerede som liten hadde hun en voldsom hårvekst over hele kroppen og unormalt stort munnparti. Etter hvert fikk hun en manager, Mr. Lent, som tok henne med rundt i Europa og tjente penger på å vise henne fram der. Julia Pastrana underholdt publikum med å synge og danse, og vakte også interesse blant forskere, blant annet Charles Darwin. Hun skal ha vært både intelligent og kvikk, og hatt et varmt hjerte.

Mr. Lent giftet seg med Pastrana, visstnok for å sikre seg at inntektskilden hans holdt seg til ham. Hun ble gravid, og i 1860 fødte hun en sønn som viste seg å ha samme type utseende som henne. Rett etter fødselen døde både mor og sønn. Men Mr. Lent fikk balsamert dem og fortsatte å tjene penger på å vise dem fram – i utstoppet versjon.

Funnet i campingvogn

Etter Mr. Lents død gikk mumiene fra den ene eieren til den andre, mange gjorde penger på å stille dem ut. I 1921 ble de kjøpt av en norsk sirkuseier, og fram til 1973 ble de vist fram på turneer i Skandinavia og USA. Deretter ble de antakelig lagret i en forlatt campingvogn utenfor Oslo, og tyver skal ha brutt seg inn og skamfert mumiene. Sønnen er blitt borte, men Julia Pastrana ble funnet av politiet og plassert på Rettsmedisinsk institutt ved UiO. Og siden 1997 har hun altså fått hvile i ro - i en lukket kiste i De Schreinerske samlinger.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999

Publisert 11. nov. 1999 10:21 - Sist endra 1. sep. 2014 13:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere