God forskning har sin pris

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1999


Forskningsprisvinner Svenn Torgersen:

Bilde av Svenn Torgersen

VIKTIGE GENER: - Foreldrene dine påvirker din personlighet mer gjennom genene som overføres enn gjennom oppdragelsen, sier forskningsprisvinner Svenn Torgersen. (Foto: Ståle Skogstad)

Personlighetsforsker Svenn Torgersen er kåret til årets beste forsker ved UiO. - For å være en god forsker, må du ha mot til å prioritere bort ting. Selv har jeg valgt ikke å bruke for mye tid på å sitte i maktfora, sier professoren.

Av Marianne Tønnessen

- Det absolutt viktigste kravet til en god forsker er å ikke bli for avhengig av andre menneskers meninger. Det er akkurat som med kunstnere, du kan ikke bli forfatter eller maler hvis du er for opptatt av hva andre syns om deg, sier Torgersen.

-Du må tørre å bli upopulær. Dessuten er det vanskelig å kombinere det å ha en sterk politisk innflytelse og å bli en god forsker. Om man bruker tiden til styre og stell, til å befinne seg i maktfora, styre prosesser, lage regler, strategier, skrive brev og komme med utredninger, må man ha en umenneskelig arbeidskapasitet om man også skal være en god forsker. Det tar mye tid å drive slik aktivitet, og når dyktige forskere blir valgt inn i maktfora, får de mindre tid til å forske, sier forskningsprisvinneren, som forteller at han ikke forsker døgnet rundt:
-Jeg har et prinsipp om at jeg aldri jobber slik at det går på bekostning av nattesøvnen eller helgefri, sier han.

Arvelig personlighet

Svenn Torgersen får prisen for sin forskning om sammenhengen mellom arv og miljø og deres betydning for personlighet og personlighetsforstyrrelser. Allerede tidlig i 80-årene fant han ut at ulike angsttilstander i ulik grad er arvelig bestemt.

-Genene man får fra sine foreldre, er av større betydning for utviklingen av personlighet og personlighetsforstyrrelser enn man tidligere trodde. Foreldrenes oppdragelsesstil og familiens sosioøkonomisk situasjon, derimot, betyr lite så sant det ikke dreier seg om det ekstreme. Det som betyr noe av miljøfaktorer, er de hendelser den enkelte opplever på egen hånd og som er forskjellig fra søsknenes. Derfor er ikke adoptivsøsken mer like enn to tilfeldige personer på gata. Innenfor rimelige grenser er oppdragelsen irrelevant, sier han.

- Foreldres stil og sosioøkonomiske forhold er påvirket av de samme gener som barnet arver. Tvillinger som er vokst opp hver for seg og aldri har møtt hverandre, har for eksempel samme tendens til å gå i kirke. Eller de er begge opptatt av gambling i nesten like høy grad, sier personlighetsforskeren, som er kjent for sine omfattende tvillingstudier. Han mener den genetiske forskjellen mellom folk blir tydeligere dess mer rettferdig samfunnet blir:

Genetisk lagdeling

Jo flinkere samfunnet blir til å gi alle utdanning og muligheter, dess mer vil gener bestemme din sosiale posisjon. Jo mer rettferdig samfunn vi lager, dess mer genetisk lagdelt vil det bli, sier han.

- Men er det feil at miljø står for halvparten av personlighetsutviklingen?

-Nei, det er ikke feil. Men vi har fått en omdefinering av miljøbegrepet. Du skaper selv ditt miljø i høyere grad enn vi trodde før. Ut fra din personlighet oppstår hendelser som igjen preger deg. Dermed blir på en måte miljøet underordnet genene, siden miljøet påvirkes av forhold som er genetisk bestemt.

Kostbar forskning

Universitetets pris for fremragende forskning er på en halv million kroner årlig i tre år. Torgersen mener det ikke vil by på noen problemer å få brukt pengene:

- Mye av den forskingen jeg driver med er kostbar, så forskningsprisen utgjør for så vidt ikke så stor del av utgiftene. Det er gruelig dyrt å betale folk for å intervjue flere tusen mennesker, sier Torgersen, som for tiden leder en undersøkelse av den psykiske helsen til folk i Sogn og Fjordane og Oslo. Undersøkelsen omfatter intervjuer med 3000 mennesker.

-Dessuten vil jeg gjerne bruke noen penger på å utvikle samarbeid med andre universiteter i Europa, særlig i Milano, for å se nærmere på hvordan forskjellige kulturer påvirker personligheten.

Kriterier for en god forsker

Dette er hva Torgersen mener karakteriserer en god forsker. Kriteriene står i rangert rekkefølge.
Du må ikke være for avhengig av andre menneskers meninger.
Du må trives i enerom
Du må være utholdende.
Du må være interessert i å gjøre ting mer eller bedre enn andre.
Du må ha en hang til systematikk og evne til logikk.
Du må være pågående og nysgjerrig, og ha driv og engasjement.
Du må ha en journalistisk evne til å se de store linjer og ikke bare detaljer.
Du bør også ha et minimum av intelligens.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1999

Publisert 6. sep. 1999 16:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere