Debatt: Et "mindre og bedre" universitet?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1999


Debatt

Et "mindre og bedre" universitet?

Ordet "kvalitet" har i det siste fått en magisk plass i den forskningspolitiske debatten. […] Imidlertid er det ganske uklart hva ordet betyr, skriver Nils Roll-Hansen, professor ved Filosofisk institutt, i sitt innlegg:

I siste rektorvalgkamp gikk vår nåværende rektor inn for et "mindre og bedre" UiO. Fremragende grunnforskning skulle være basis både for allmenn kulturell anseelse, vitenskapelig prestisje og kvalitet i all den mangfoldige praktiske virksomhet som knytter seg til et universitet. At Universitetet i Oslo blir neddimensjonert, er det neppe tvil om. Den delen av programerklæringen var først og fremst en tilpasning til de politiske realitetene. Det vanskelige spørsmålet er hvordan universitetet på denne måten kan bli "bedre". Eller mer presist, hvordan denne prosessen kan heve forskningens "kvalitet".

Ordet "kvalitet" har i det siste fått en magisk plass i den forskningspolitiske debatten. Man kan for eksempel lese Regjeringens siste forskningsmelding. Imidlertid er det ganske uklart hva ordet betyr, og forestillingene om hvordan "kvalitet" kan "evalueres" og hvordan den skal brukes på en måte som virkelig skaper bedre forskning, er ofte tilsvarende urealistiske og naive.

På denne bakgrunnen er det grunn til å se nærmere på den neddimensjoneringen som er i gang ved Universitetet i Oslo. Det historisk-filosofiske fakultet (HF) vedtok i et styremøte 9. juni en ny "fagdimensjonering". En generell reduksjon i vitenskapelige stillinger (ikke administrative denne gangen) på 10 %, var diktert av krympende ressurser og ble allment godtatt som en budsjettmessig nødvendighet. Det interessante var imidlertid den måten som omtrent tredjedelen av de inndratte stillingene ble refordelt på. Forskningskvalitet var et hovedkriterium i notatet fra HFs dekanat som la grunnlaget for vedtaket om ny fagdimensjonering. Det skal satses på fremragende forskningsmiljøer. Andre kriterier var stor undervisningsbelastning og ønsket om å satse på felter hvor norsk humanistisk forskning har spesielt ansvar eller forutsetninger, for eksempel nord-europeisk middelalderforskning.

Ingen av notatets kriterier er urimelige. Men kritikere påpekte at prinsippene til dels var ganske uklart formulert og ble anvendt på en måte som ikke alltid var konsekvent og velbegrunnet. Som nevnt er det notorisk vanskelig å vurdere kvalitet i grunnforskningen. Kritikerne hevdet derfor at man burde være konservativ i bruken av dette kriteriet. Det ville redusere mulighetene for at lobbyvirksomhet fører til vilkårlige og tvilsomme avgjørelser. Hvis det skal lykkes å få til et konstruktivt og tillitsfullt samspill mellom fagmiljøene og den sentrale ledelsen på fakultet og universitet er det viktig at styringen er åpen og prinsippene klare. Ellers kan fagmiljøene lett føle seg overkjørt og henfalle til passivitet, opportunistisk taktikkeri og nihilisme.

Når man satser på et miljø ut fra faglig kvalitet eller feltets viktighet, er det iallfall noen relativt enkle hensyn som bør ivaretas. For det første må det gjøres klart hva den aktuelle vitenskapelige status for miljøet er. Her er omfanget og arten av publisering, spesielt internasjonal publisering, en god pekepinn. For det andre må man se på miljøets potensial for vekst. Dersom det har fremragende forskere, har det også rekrutter med særdeles godt potensiale? Disse to momentene bør skilles klart. Hvis man ønsker å bygge opp et felt på grunn av dets nasjonale betydning, blir det siste hensynet spesielt viktig. Her kan det for eksempel være avgjørende for en god fremtidig utvikling at det bringes inn unge folk med solid bakgrunn fra fremragende utenlandske miljøer som representerer andre skoleretninger enn den lokale.

Men istedenfor at HFs fakultetstyre tok kritikken opp til alvorlig debatt og eventuelt justerte de konkrete forslagene, ble det endelige vedtaket om fagdimensjonering fremskyndet. Den opprinnelige planen var at dette skulle tas i høst. Isteden ble det fattet endelig vedtak 9. juni! (Til høsten skal prinsippene diskuteres.) Selvsagt er det relativt små forskyvninger som skjedde denne gangen. Men dersom fremtidige nedskjæringer skjer på liknende måte, blir det vanskelig å skape et bedre universitet i Oslo.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1999

Publisert 17. juni 1999 15:18 - Sist endra 1. sep. 2014 13:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere