Halvparten av hovedfagsplassene ved Ifi står tomme

Innhold Neste Uniforum nr. 2 1999


Nær femti prosent av plassene på hovedfag i informatikk er uten studenter dette semesteret. Instituttbestyrer Nils Christophersen innrømmer at den svake søkningen var uventet.

Av Trine Nickelsen

Institutt for informatikk mangler nær femti prosent kvalifiserte søkere til plassene ved opptak til hovedfag dette semesteret.

- Vi har fått bevilgninger til 175 plasser på årsbasis fra og med 1999. Fordelt på to semestre betyr det en ramme på 87 plasser nå i vårsemesteret. Ved fristens utløp hadde 46 kvalifiserte studenter søkt om plass på de lukkede hovedfagsstudiene. I tillegg forventer vi at mellom fem og ti studenter vil begynne på vår åpne studieretning i matematisk modellering i løpet av semesteret, sier Nils Christophersen.

Overrasket

Christophersen innrømmer at han er overrasket over den svake søkningen.

PAPIRPLASSER: - Vi har verken tilstrekkelig plass eller nok vitenskapelig personale til å fylle de studieplassene vi har fått bevilgninger til, sier bestyrer ved Institutt for informatikk, Nils Christophersen. (Foto: Helle Bakke)

- Men det er ingen grunn til å tro at ikke studentene kommer på litt sikt. I dag er det stor tilstrømming til begynnerkursene. Om ett eller to år vil det være mange som er kvalifisert til å begynne på hovedfag, så får tiden vise om de faktisk søker seg til hovedfag eller går ut i arbeidslivet.

Økte rammer

Myndighetenes sentrale virkemiddel for å styrke undervisningstilbudet ved Ifi er å tildele universitetet et antall hovedfagsplasser øremerket IT-fag. I løpet av 1997 og 1998 har Ifi fått 55 nye plasser på hovedfagsnivå.

Christophersen viser til at søkningen til hovedfag har vært stabil de siste årene. - Antall hovedfagsstudenter holder seg relativt konstant, det er rammene som har økt, påpeker han.

I løpet av studieåret 1998/99 regner instituttet med et opptak på 110 til 120 studenter til hovedfag.

Papirplasser

- Jeg vil understreke at instituttet i dag verken har lokaler eller lærere til å foreta et opptak på 175 hovedfagsstudenter i året. Huset vårt er sprengfullt. Hos oss har det vitenskapelige personale ansvar for over dobbelt så mange hovedfagsstudenter som gjennomsnittet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. En studieplass kan ikke fylles før det finnes lærere. Det tar godt over ett år fra pengene kommer til de tilsatte er på plass. Nå har vi ti stillinger under utlysing eller besettelse. Med en avgang på fem i fjor, har vi i dag færre tilsatte enn for ett år siden, sier Nils Christophersen.

- Hadde vi hatt søkere nok til å fylle alle hovedfagsplassene vi er blitt tildelt, måtte en stor del av disse stått i kø. Å finne ut hvor mange vi faktisk kan ta imot, gitt nye arealer og tilsetting av nye lærerkrefter, blir instituttets hjemmelekse framover.

Informere

Ifi jobber for å bedre rekrutteringen av studenter. En informasjonsmedarbeider er tilsatt på heltid for å ta seg av denne oppgaven. - Sist høst var det om lag 800 søkere til 200 plasser på IT-studiet ved NTNU i Trondheim. Det betyr at interessen for å studere informatikk er enorm blant ungdom. At søkningen til hovedfag ved Ifi er lavere enn forventet, tyder på at vi har en jobb å gjøre når det gjelder profilering. Ved UiO er det så mange tilbud at vårt fag ”drukner”. Nå går vi mer aktivt inn på våre begynnerkurs for å informere om hovedfag. Dette har vi gjort i for liten grad til nå, innrømmer instituttbestyreren.

Opprettholde kapasiteten

- Vi tror at den sviktende søkningen til hovedfag i informatikk er et forbigående fenomen fordi det er oversøkning til de videregående emnene på lavere grad. Det er viktig å opprettholde kapasiteten for å ta imot disse studentene, sier direktør ved Studie- og forskningsadministrativ avdeling, Toril Johansson.


Innhold Neste Uniforum nr. 2 1999

Publisert 10. feb. 1999 16:51 - Sist endra 1. sep. 2014 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere