Etter- og videreutdanning ved Det odontologiske fakultet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998

Det er helt vesentlig med en bred verdidebatt i forhold til disse aktivitetene, skriver Harald Eriksen

Det odontologiske fakultet har lange tradisjoner innen etter- og videreutdanning.

Våre videreutdanningsprogrammer ble utviklet på 60-tallet og har hele tiden vært et fakultetsansvar, mens etterutdanningen tradisjonelt har vært et fagforeningsansvar administrert av Den norske tannlegeforening i nært samarbeide med fakultetene i Oslo og Bergen.

Det meste av etterutdanningen av tannleger dekkes av fagfolk med tilknytning til fakultetsmiljøene. Kursene er kortvarige med fokus på faglig oppdatering, men virksomheten er likevel ressurskrevende. Den nåværende undervisnings- og budsjettsituasjonen ved fakultetet begrenser mulighetene for slikt arbeid. Aktiviteten er viktig og bør vurderes på ny i lys av signalene fra Buer-utvalget.

Det odontologiske fakultet har tradisjonelt hatt tre videreutdanningsprogrammer, oral-biologisk linje, samfunnsodontologisk linje og kliniske spesialutdanninger. De kliniske programmene er tre-årige og de klart største i dag. I tillegg til å dekke behovene for spesialkompetanse i offentlig og privat tannhelsetjeneste har disse programmene en rekke verdifulle funksjoner internt på fakultetet. De bidrar til kompetanseutvikling og tilbud om avansert behandling ved fakultetets klinikker. Kandidatene deltar i klinisk forskning, og programmene er dermed en viktig rekrutteringskilde for fakultetet. De er også en viktig faktor i vår internasjonale profilering.

Når det gjelder de kliniske videreutdanningsprogrammene, er det to forhold som det er vesentlig å avklare: økonomi og tilpasning til universitetets videreutdanningsprofil.

  • Økonomi. Videreutdanningen er ressurskrevende, små grupper i lærerintensive opplegg blir "dyrt". Regnskapene synliggjør imidlertid bare utgiftene. "Inntektene", de verdiene fakultetet og tannhelsetjenesten tilføres (se ovenfor), har ingen prislapp, og diskusjonen om kostnader blir derfor ensidig. Det er etter min mening helt vesentlig med en bred verdidebatt i forhold til disse aktivitetene.
  • Universitetsstrukturen. Programmene slik de fungerer i dag, er fakultetsforankrede med regelverk og undervisningsplaner godkjent internt i fakultetet. Studieplanene er imidlertid ikke godkjent av Det akademiske kollegium, noe som er en forutsetning for full integrering. Buer-utvalget setter grensen for organiserte videreutdanningstilbud til 20 vekttall. Dette er ikke forenlig med våre programmer, det er absolutt ikke faglig forsvarlig å utdanne spesialister i odontologi på ett år. Tidsrammen vil bli en utfordring i det videre integreringsarbeidet.

De overordnede kommentarene som fremkom i høringsuttalelsen til Buer-uvalgets innstilling fra Universitetet i Oslo, kan gi grunn til noen avsluttende tanker.

  • Innstillingen understreker betydningen av nærhet mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsliv. Dette er forhold som i stor grad utvikles gjennom våre kliniske spesialprogrammer.
  • Forskningsbasert klinisk virksomhet er helt sentralt i våre programmer og kan ivaretas nettopp fordi programmene er såvidt omfattende at de gir tid til refleksjon og teoretiske studier parallelt med det kliniske arbeidet.
  • Spesialprogrammene ivaretar en ønsket nær tilknytning mellom grunn-, etter- og videreutdanning.
  • Programmene ivaretar ønsket om vedlikehold og videreutvikling av kompetansen hos høyt utdannet arbeidskraft.

Internt ved fakultetet prioriteres de kliniske videreutdanningsprogrammene etter grunnutdanning og forskning, og budsjettreduksjonene kan derfor lett resultere i en forvitring av denne aktiviteten. Dette kan føre til det paradoksale at universitetet på den ene siden ønsker økt engasjement innen etter- og videreutdanning samtidig som budsjettkutt resulterer i det stikk motsatte. Det er all grunn til å sette krefter inn for å unngå at dette skjer.

Harald M. Eriksen
Professor og leder av fakultetets etter- og videreutdanning

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998
Publisert 25. mars 1998 13:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere