- Grunnforskningen blir forsømt

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998

5 år med Forskningsrådet:

- Norges forskningsråd er fremmedgjort overfor grunnforskningen og preges av veldig sterk administrativ styring. Det mener professor i fysikk Eivind Osnes.  

Av Marianne Tønnessen

{short description of image}- FORSKNINGSDIREKTORAT: Eivind Osnes mener at Forskningsrådet i fungerer som et forskningsdirektorat. (Foto: Ståle Skogstad)

Det er nå fem år siden de fem norske forskningrådene ble slått sammen til Norges forskningsråd. Osnes mener at sammenslåingen har vært uheldig for grunnforskningen:

- Vi grunnforskere på grasrota opplever en administrativ styring som er veldig mye sterkere enn i de gamle forskningsrådene. For eksempel kan administrasjonen fatte egne bevilgningsvedtak som områdestyret ikke kan omgjøre. Og i de styrende organer - som for eksempel områdestyrene - sitter det representanter fra både grunnforskning, anvendt forskning, industri og teknologi. Her er grunnforskerne i et klart mindretall, sier han.

Kløfter

Osnes var imot forslaget om å slå sammen forskningsrådene da det ble diskutert for seks-sju år siden.

- Mange av argumentene som ble brukt for sammenslåing, har ikke holdt stikk. Det ble argumentert med at ett forskningsråd ville forene humaniora og naturvitenskapene. Jeg er ikke sikker på om vi har fått en slik forening - Forskningrådet består av seks separate områder med vanntette skott mellom. Tilhengerne av en sammenslåing overså også kløften mellom grunnforskning og anvendt forskning. Men det har vist seg å være vanskelig å få forståelse for grunnforskningen hos representantene for den anvendte forskningen. Dessuten er midlene som kommer fra for eksempel næringsdepartementet, øremerket anvendt forskning. Dermed får vi en kløft også innad i hvert område, mener han.

Forskningsdirektorat

Osnes mener at vi i realiteten har fått et forskningsdirektorat:

- Forskningsrådet har en rådgiverfunksjon overfor departement og regjering samtidig som det disponerer midlene. Dermed blir det liten åpen offentlig debatt om forskningspolitikken her i landet. Vi får et forskningsråd som gir direktiver om prioriterte områder, og jeg synes det er for mye overstyring og markedstenking. Det er for eksempel et krav at grunnforskningen skal være samfunnsrelevant - men i vid forstand er jo all grunnforskning samfunnsrelevant, sier han.

Osnes etterlyser en bedre dialog mellom Forskningsrådet og fagmiljøene:

- Her på instituttet er det en dyp frustrasjon og en følelse av å ikke bli hørt. Forskningsrådet er fremmedgjort overfor grunnforskningen. Jeg mener vi burde spille mer på lag. Det er ikke nok å få en sak på høring, det hjelper likevel ikke, for de hører jo ikke på oss. Ved utformingen av programmer som forutsetter betydelig egeninnsats fra universitetene, burde det være en selvfølge at universitetene fikk være med og legge premissene, sier han.

 

- Lite universitetsengasjement

Fagsjef Hans Skoie ved NIFU mener at universitetssamfunnet var lite engasjert da det ble vedtatt å slå sammen forskningsrådene.

{short description of image}- IKKE SOSIALKLIENTER: Jeg hører i dag så mye murring om Forskningsrådet, men misnøyen er dårlig artikulert, selv om dere skulle ha de beste forutsetninger for å uttrykke dere. Dere er jo ikke sosialklienter, sier Hans Skoie. (Foto: Ståle Skogstad)

- Universitetsforskerne, som vanligvis ikke nøler med å markerer uenighet i for eksempel professorutnevnelser, var merkelig lite engasjerte i debatten om å slå sammen forskningsrådene. Det er underlig at forskerne ikke finner å være opptatt av pengestrømmene i norsk forskning, sa Skoie under en forelesning i Seminaret i vitenskapsteori 27. februar.

Ikke sosialklienter

- Denne passiviteten kan skyldes en naiv forestilling om at man kunne få represalier hvis man markerte seg imot sammenslåingen. Jeg konstaterte at flere den gangen mente at det gjaldt å få posisjoner i det nye systemet, "join the winners". Mange var også genuint positive til en sammenslåing, og rektorene Lønning og Mjøs kjempet hardt for å få forslaget gjennom.

Skoie mener likevel at de gamle forskningsrådene hadde klarere og mer veldefinerte oppgaver enn dagens ene forskningsråd.

- For NAVFs vedkommende var oppgavene rettet spesielt mot universitetene. Men selv om universitetsfolk vanligvis er svært skrive- og taleføre, og selv om saken tross alt skulle opp i stortinget, var det svært lite kampanjevirksomhet og meningsytringer i media i forbindelse med sammenslåingen. Jeg hører i dag så mye murring om Forskningsrådet, men misnøyen er dårlig artikulert, selv om dere skulle ha de beste forutsetninger for å uttrykke dere. Dere er jo ikke sosialklienter, sa han.

Elegant løsning

Skoie har skrevet en artikkel om sammenslåingen av de norske forskningsrådene, og han mener det er flere grunner til at forslaget om slå dem sammen ble vedtatt.

- Det var også argumenter for sammenslåing. Teknologisk grunnforskning og miljøforskning var dårlig ivaretatt i den gamle strukturen, og mange syntes at forskningsrådene samarbeidet for dårlig. Grøholtkomiteen, som foreslo sammenslåingen, var enstemmig, og det kan nok ha virket overbevisende på mange. Mange mente også at ideen om ett forskningsråd var en elegant løsning, og de som var imot forslaget hadde vanskelig for å få fram andre alternativer. Nei-siden var dårlige koalisjonsbyggere, og mange mente nok at dette forslaget ville gå gjennom uansett og derfor satset mange heller på å posisjonere seg i det nye systemet, mener Skoie.

 

Forskningsrådet

Norges Forskningsråd ble etablert i 1993, og erstattet de tidligere fem norske forskningsrådene: Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF), Norges landbruksvitenskapelig forskningsråd (NLVF), Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) og Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS).

Norges Forskningsråd er administrativt knyttet til KUF, men mottar bevilgninger fra de fleste departementer. Forskningsrådet har ansvar for å fremme grunnleggende og anvendt forskning på alle fagfelter, og skal også gi råd til regjeringen i forskningspolitiske spørsmål.

Forskningsrådet er delt inn i seks områder: Bioproduksjon og fordeling, industri og energi, kultur og samfunn, medisin og helse, miljø og utvikling og naturvitenskap og teknologi.

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998
Publisert 25. mars 1998 13:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere