Frykter for forskningen framtid

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998

Hvordan skaffe penger til universitetsforskningen?

Universitetsforskningen trenger mer midler. Det var det bred enighet om på NTLs åpne møte med rektorkandidatene Fægri og Hall. Men hvordan pengene skal skaffes, var det delte meninger om.

Av Marianne Tønnessen

{short description of image}TIL DEBATT: Rektorkandidatene Christian Hall (t.v.) og Knut Fægri. (Foto: Marianne Tønnessen)

- Vi må trekke universitetsforskningen fram i lyset, til tross for at mediene er relativt uinteresserte. Dette er en rimelig formidabel oppgave, og den vil kreve et løft av alle dem som kan løfte. Og vi må søke støtte der vi kan finne den, sa Knut Fægri. - På ett eller annet vis må vi også redusere aktiviteten ett eller annet sted, noe som krever enighet på grunnenhetene. Dette er en av våre største utfordringer hvis vi skal kunne utvikle oss. Hvis vi ikke klarer å prioritere, må vi ta en ny runde med ostehøvelen neste gang det blir kutt, sa prorektoren.

Forskningsprosjekt

Rektorkandidat og professor i medisin, Christian Hall, hadde også en resept på hvordan situasjonen for universitetsforskningen kan bedres:

- Vi må øke den offentlige finansieringen gjennom en offensiv bruk av mediene, ved å etablere en egen universitetslobby og ved en bevisst langsiktig påvirkning av opinionen. Vi må bli flinkere til å dokumentere hvordan vilkårene for forskningen vår er. Og vi må kunne forandre oss raskere og på en bedre måte, sa Hall. Han ønsker å starte opp et "forskningsprosjekt" nå som Effektiviseringsprosjektet går mot slutten.

- Forskningsprosjektet går ut på at vi først beskriver våre arbeidsvilkår. Deretter definerer vi minstekrav til arbeidsvilkårene, og til slutt lager vi en tidsplan med mål for en trinnvis bedring av forskernes arbeidsvilkår, sa rektorkandidaten. Hall understreket også at det er behov for flere kvinner blant de vitenskapelige ansatte:

- Vi har en altfor skjev kjønnsmessig sammensetning på professor- og mellomnivå. Jeg mener vi bør øremerke en del post-doc-stillinger for kvinner. Personlig er jeg åpen for å øremerke også professorater, sa han.

Kulturdebatt

Selv om bare et førtitalls personer hadde møtt opp på det åpne møtet som NTL (Norsk tjenestemannslag) arrangerte 12. mars, var det mange sterke meninger om hvordan vilkårene for forskningen kunne bedres. Flere etterlyste en større kulturdebatt der universitetets egenart og rolle i samfunnet blir diskutert.

Professor Kristian Gundersen fra Biologisk institutt mente det er to måter å drive et universitet på:

- Vi kan enten velge prostitusjonsmodellen, der universitetet betraktes som en ytre statlig etat og der vi tilpasser oss samfunnets ønsker og behov, eller vi kan velge elfenbensmodellen der vi holder fast på universitetets egenart, sa Gundersen.

Knut Fægri sa seg enig i at vi kunne trenge en kulturdebatt.

- Men min erfaring er at det blir mye kultur og debatt og lite resultater. Jeg vil advare mot å tro at det finnes noen lettvinte løsninger for å riste ut mer offentlige midler, sa han.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998
Publisert 25. mars 1998 13:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere