- Ikke bare kritt og tavle ...

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 04 1998

- Et mål for utviklingen av tilbudene innen etter- og videreutdanning og fjernundervisning ved UiO er å gi flere grupper tilgang til universitetsutdanning. Som fjernundervisningsstudent kan du i dette studieåret blant annet få lære om kriminologi, kjemi, Internett og matematikk.

Av Marit Hammersmark

{short description of image}SEKSJONSSJEF: Berit Johnsen er sjef for den nyopprettede seksjonen for etter- og vidererutdanning og fjernundervisning ved Universitetet i Oslo. (Foto: Ståle Skogstad)

Berit Johnsen er seksjonssjef ved den nyopprettede seksjonen for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT) ved Universitetet i Oslo. Seksjonen ble opprettet den 1. Jjanuar i år. Berit Johnsen har arbeidet med fjernundervisning i mange år både i Norge og i Canada, og hun har skrevet en komparativ studie i bruken av video og fjernsyn mellom British Colombia og Norge (NRK). Allerede på 80-tallet hadde de egne fjernsynskanaler for fjernundervisning i Canada, og de underviste via satellitt.

- I Norge var fjernundervisning frem til slutten av 1980-årene basert på brevinnsendinger og samlinger. Nå for tiden kan man få fjernundervisning via elektroniske klasserom eller Internett, forteller hun. Hun befinner seg i 3. etasje i Administrasjonsbygningen på Blindern. Den nye seksjonen består blant annet av det tidligere Kurssekretariatet og Seksjon for fjernundervisning, og har ti stillinger. Noe av poenget med virksomheten er å sørge for nærhet mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsliv.

Hvem betaler

- Det er et viktig signal at UiO satser på fjernundervisning. Men universitetet fullfinansierer sjelden disse oppleggene. Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) tildeler 8,5 millioner kroner etter søknad på landsbasis. Og det er UiO som har fått mest gjennom alle år, opplyser Berit Johnsen til Uniforum. Hun er selv styreleder i SOFF, men går på gangen når saker fra UiO behandles. Dessuten sitter hun i de fleste styringsgrupper som utvikler fjernundervisningstilbud ved det fleste fakulteter.

- På 1990-tallet betynte man å avsette midler til fjernundervisning ved UiO. De siste årene har universitetet øremerket en pott på 700 000 kroner årlig til fjernundervisning, forteller seksjonssjefen.

Muligheter for alle

Institutt for spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet har siden 1990 utarbeidet et modulbasert fjernundervisningstilbud for lærere i den videregående skolen. 2 500 lærere har til nå gått gjennom den første delen av kurset. Den kan også tas for seg som et etterutdanningskurs. Grunnfaget omfatter blant annet lese- og skrivevansker, matematikkvansker, andre spesialpedagogiske emner og migrasjonspedagogikk. Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå, SOFF, har stilt penger til rådighet for prosjektet.

Jorun Buli Holmberg ved Institutt for spesialpedagogikk har vært prosjektleder for det skolebaserte grunnfagstilbudet, som har fått navnet "Muligheter for alle"..

- Undervisningsopplegget for grunnfagskurset begynner med en introduksjonssamtale mellom aktørene via billedtelefon. Det er et veldig nyttig medium, selv om billedkvaliteten foreløpig står mye tilbake å ønske. I tillegg til vanlig lærebok bruker man video, cd-rom, e-post og vanlig konferansetelefon. De som bor nærmest Oslo, får i tillegg tilbud om samlinger med forelesere på universitetet.

- Noe av det studentene er mest fornøyde med, er at oppgavene de får i forbindelse med hver modul, er myntet på de problemene den enkelte møter i sin skolehverdag. Studiet gir praktiske råd som er til stor nytte, sier Jorun Buli Holmberg.

 

 

 

 

 

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 04 1998
Publisert 13. mars 1998 12:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere