Pressebiter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998

Arbeidsledig etter studier i Bergen

Studenter fra Universitetet i Bergen kommer dårligst ut i en undersøkelse Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har gjort av arbeidsledighet blant personer som nylig har avsluttet studiene. 15 prosent av studentene fra Universitetet i Bergen er arbeidsledige et halvt år etter avsluttende studier, mot 13 prosent fra Universitetet i Trondheim og 10 prosent fra universitetene i Tromsø og Oslo. Gruppen som kommer aller dårligst ut, er realister fra Universitetet i Bergen. Her er 19 prosent arbeidsledige et halvt år etter avsluttende studier. Tar man med de som er undersysselsatte, eller som har andre former for arbeid, kommer prosenten opp i nesten 30.

På Høyden, Universitetet i Bergen 17. desember 1997

Kollegiet kutter 3,85 prosent

Kollegiet vedtok torsdag 12. desember et generelt kutt på 3,85 prosent i den interne fordelingen av budsjettet for 1998. - Vi rynker pannen bekymringsfullt, sier prodekan Rolf K. Reed ved Det medisinske fakultet. Fakultetsdirektør Asbjørn Bjørnset på Det historisk-filosofiske fakultet (HF) sier på sin side at dette budsjettet er det verste han har vært borti noen gang. Valget Kollegiet stod mellom var å ta hensyn til SV- og HF-fakultetene på den ene siden eller økningen i studenttall ved Det medisinske fakultet på den andre siden. Vedtaket, som innebærer en demping av innstramningen for de to fakultetene som er hardest rammet, er et forsøk på å møte begge parter.

På Høyden, Universitetet i Bergen 17. desember 1997

- Vi er svært sårbare for tap
Professorstilling har stått ubesatt i fem år

- Vi er svært sårbare for tap av lærekrefter og annet fagpersonale. Vi har hatt en professorstilling stående ubesatt i 4-5 år, og samtidig er det stor gjennomtrekk i vår driftsavdeling, forteller professor Oddvar Søråsen. Han er bestyrer for Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Søråsen synes ikke det er rart at ekspertisen forsvinner til det private næringsliv når forskjellen i lønn ligger i størrelsen 100 000 - 150 000 kroner. Og det er etter at instituttet har satset på å øke lønningene til nøkkelpersonalet.

Dagsavisen Arbeiderbladet 12. januar 1998

Lønn ikke nok alene

Høyere lønn alene er ikke nok til å få it-kompetansen tilbake til universitetssektoren. Årsakene til at lærestedene taper kampen om dataekspertene, ligger også i universitetenes foreldede detaljstyring og forsøk på kontroll av sine vitenskapelige ansatte. ...

VIL GI MER TIL IT-PROFESSORENE

Lønnsdifferensiering er et virkemiddel som nevnes stadig oftere i diskusjonen rundt lærerflukten fra informasjonsteknologifagene (IT). Bransjesjef Jørn Sperstad i IT-næringens forening mener IT-lærerflukten nå er så alvorlig at det er på høy tid at universitetene tar stilling til hvilke stillinger i systemet som er mest utsatt for konkurranse utenfra. Ved universiteter i utlandet er dette temmelig vanlig. - Professorlønn bør være mellom 400 000 og 600 000 kroner - basert på en individuell vurdering og innenfor rammene av lønnsoppgjøret. - Jeg håper departementet nå tar utfordringene alvorlig, sier Sperstad.

Dagens Næringsliv 13. januar 1998


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998
Publisert 28. jan. 1998 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere