Oppdrag, bidrag og forvit/rring

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998

Rektor avleder oppmerksomheten fra at det også er forhold innad på universitetet som gir grunn til bekymring, skriver professor Ole M. Sejersted.

Rektor har i siste Uniforum en kommentar til mitt innlegg om universitetet som forskningens arnested. Hun maner sine tropper til kamp for bedre budsjetter til universitetene. Det er greit nok, men med denne ensidige fokuseringen oppnår rektor å avlede oppmerksomheten fra at det også er forhold innad på universitetet som gir grunn til bekymring. Jeg hadde to andre ærend i mitt innlegg som hun ikke kommenterer. Jeg savnet sterkt en begrunnelse for at flate budsjettkutt er bedre enn å kutte enkelte aktiviteter. Dernest etterlyste jeg et bedre budsjettverktøy. Jeg tror det er viktig for universitetet å få en budsjettmessig oversikt over hva slags ressurser som egentlig brukes til forskning, slik at man ser de budsjettmessige konsekvenser f.eks. av økte undervisningsforpliktelser. Dermed kan man også dokumentere uheldige effekter av budsjetter som bare er knyttet til studenttall. Jeg er helt uenig i rektors uttalelser på Dagsrevyen 21. januar om at en slik omlegging av budsjettpraksis kommer til å gå ut over enten undervisningen eller forskningen. Vi har alt å vinne på åpenhet.

Den siste tiden har det vært en rekke medieoppslag om oppdragsforskning ved Universitetet i Oslo. Det er en viktig nyanse jeg savner i den debatten særlig fra sentralt universitetshold. Oppdragsforskning vil som regel være orientert mot et mål som oppdragsgiver definerer. Som oftest må produktet, den vitenskapelige rapporten hvis den i det hele tatt publiseres, godkjennes av oppdragsgiver. Det er høyst rimelig at slik forskning må fullfinansieres av oppdragsgiver. Slik forskning kan i noen tilfelle gå ut over grunnforskningen og undervisningen, men gevinsten kan også være stor. Det er imidlertid viktig å skille dette fra bidragsforskningen. I denne forskningen er det forskeren selv som definerer problem, mål og metode, og publikasjonene utgår usensurert fra universitetet. Det er denne typen bidragsforskning jeg bekymrer meg for. Med de magre budsjetter universitetet har, er disse bidragene helt avgjørende for å opprettholde en god grunnforskning. I mitt fag ville jeg ikke kunne drive den forskningen jeg plikter å drive, uten slike bidrag. Derfor er det viktig at universitetet følger opp sine forpliktelser overfor bidragsytere og legger forhold til rette for at prosjektene, som regel doktorgradsprosjekter, kan gjennomføres. Ubetenksomme, små, interne kutt kan få katastrofale følger hvis de fører til at også bidragene faller bort. Vi kan derfor komme til å gjøre situasjonen mye verre for oss selv hvis vi steller oss slik at kutt i budsjettet fra departementet fører til at basis for bidragene også faller bort.

Rektor har sikkert rett i at universitetene også i framtiden vil være landets viktigste forskningsinstitusjoner. Det vil de kanskje være selv om budsjettene ble kuttet med 50 prosent og forvitringen ble betydelig. Det ligger derfor ingen trøst og i hvert fall ingen ambisjoner i et slikt utsagn. Universitetene må dyrke fram kvalitet og originalitet og måle seg mot andre i internasjonal målestokk. Det er ikke nok å være best og størst på hjemmebane, selv om man kan greie det til tross for betydelige amputasjoner.

Ole M. Sejersted
Professor, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Ullevål sykehus


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998
Publisert 28. jan. 1998 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere