Et perspektiv på budsjett-kuttene

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998

Kuttene skaper økt byråkratisering og dårligere undervisningstilbud, skriver professor Olav Gjelsvik.

De to mest framtredende trekk ved UiO de siste år er på den ene side byråkratiseringen, og på den andre side at det blir flere og flere studenter per lærer.

Byråkratiseringen kjennetegnes for det første ved at antall administrative stillinger har vokst mye raskere enn antall vitenskapelige stillinger de siste 10 år, og for det andre ved at den stillingsandel den enkelte vitenskapelige ansatte bruker på byråkratisk arbeid, er rimelig konstant. I og med at antall vitenskapelige stillinger inntil nå også har økt, medfører dette siste forholdet at antall administrative årsverk har vokst veldig. De utgjør omtrent en tredjepart av alle de nytilførte årsverk i perioden 1987-96. (Kilde: Effektiviseringsprosjektets innstilling.)

Utviklingen når det gjelder antall studenter per lærer i samme periode, er at antall studenter, som gjennom 1980-årene lå ganske konstant på 15 per lærer, steg til 24. Dette er en utvikling som i seg selv forandrer oss fra et B-universitet til et C-universitet i internasjonal sammenheng i løpet av 1990-årene.

Kuttene vi fikk i løpet av høsten, innebærer for de fleste institutter ved allmennfakultetene en reduksjon i størrelsesorden 6-8 prosent. Ut fra det jeg kjenner til, er disse kuttene på instituttnivå i all hovedsak gått ut over de vitenskapelige stillingene, og i særlig grad timelærerstillinger og lignende, som er en veldig effektiv bruk av midler for å gi undervisning.

Det netto resultatet av kuttene er dermed som en kunne vente: De utviklingstrekk vi har hatt i de såkalt gode tidene vi har bak oss, en byråkratisering som går hand i hand med en forringelse av det undervisningstilbudet vi gir den enkelte student, vil nå aksellereres radikalt. Jeg mener det er en hovedutfordring for universitetsledelsen å fremme konkrete forslag for hvordan disse utviklingstrekkene skal bekjempes. Uansett hva slags budsjettutvikling vi får, må denne utviklingen snus. Nesten ingen av de av effektiviseringsprosjektets forslag som ville monnet i denne sammenheng, er vedtatt gjennomført ved mitt fakultet.

Meg bekjent har ikke universitetets valgte eller administrative ledelse uttalt seg offentlig om disse sidene ved kuttvedtakene. Jeg etterlyser en klar begrunnelse for at det var riktig å gjøre kuttvedtak med så omfattende skadevirkninger av denne type. Vårt universitets totale budsjett hadde tross alt en liten realvekst, i alle fall før kuttene i hovedfagsplasser kom.

Professor Olav Gjelsvik
Bestyrer, Filosofisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998
Publisert 28. jan. 1998 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere