En julefortelling

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998

Tre av universitetets ansatte har fått en julehilsen som sparker ben under hele tilværelsen, skriver Astri Ottesen fra Forskerforbundet UiO.

Før jul sender institusjoner hilsener til fjern og nær med ønske om en fredelig jul og godt samarbeid i fremtiden. Ledere holder taler og takker de ansatte for innsatsen i et strevsomt år som er forbi. Samme dag som talene holdes, sender institusjonen ut beskjed til tre intetanende ansatte om at de ikke har bruk for deres arbeidskraft og kompetanse mer. De tre ansatte får en julehilsen som sparker ben under hele tilværelsen rett før julefreden senker seg over oss andre. En måned senere stempler de på arbeidskontoret.

Dette er ikke en historie fra Telenor, men en sann historie fra Universitetet i Oslo.

De utdannet seg ved universitetet. Deres kompetanse dekker et undervisningsbehov i et fagområde som er klart prioritert av Kollegiet. De søker på faste stillinger, innstilles til stillingene, men - fakultetet (HF) beslutter ikke å tilsette dem allikevel. Fakultetet lyste ut 8 stillinger, bare 5 ble besatt. Reduksjonen ble gjort på en tilfeldig måte og denne spesielle beslutningen rammet tre personer. Disse ble imidlertid tatt inn i stillingene som vikarer med den begrunnelse at stillingene er under utlysning og skulle fratre når det ble ansatt noen fast i stillingene. Vikariatene forlenges etter at stillingene er vedtatt lyst ut på nytt. Saken er bare at stillingene aldri blir lyst ut på nytt - de blir rett og slett inndratt pga. budsjettsituasjonen for 1998. Man har derfor en situasjon der disse tre faktisk vikarierer i stillinger de selv ble innstilt til og som plutselig ikke eksisterer lenger - uten at de selv er klar over situasjonen. Det eneste de vet er at universitetet har behov for deres arbeidskraft. De har mottatt løfter fra eget institutt. Alle tre er oppført i studiekatalogen for vårsemesteret 1998. Kurs og forelesninger for 1998 er avtalt i god tid. Så - plutselig og uten forvarsel - den 22. desember mottar de et brev om at universitetet ikke har behov for dem lenger. Vikariatene de er ansatt i, trekkes inn med en annen begrunnelse enn den som er hjemlet i deres ansettelseskontrakter. Er det dem det er noe i veien med? Nei, sies det. Hva er grunnen? Hvordan skal ex. phil. dekke undervisningen neste semester, neste høst, neste vår? Instituttet beregner at behovet for arbeidskraft er langt større enn de tre nye stillingene. Blir ex. phil. lukket? Tas disse tre inn igjen som hjelpelærere - med samme arbeidsoppgaver? Tas andre inn fordi det er for flaut å spørre dem etter dette? Vil de eller andre få samme behandling etter neste budsjett? Kan arbeidstakere stole på universitetet?

Er denne form for personalbehandlingen verdig Universitetet i Oslo, Rektor?

Astri Ottesen
Sekretariatsleder, Forskerforbundet UiO


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998
Publisert 28. jan. 1998 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere