Frå Pavens råd til Bondeviks rom

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998

Statssekretær Janne Haaland Matlary:

Firebarnsmor og karrierekvinne. EU-tilhengjar blant EU-motstandarar. Rådgjevar både for Pave Johannes Paul den andre og statsminister Kjell Magne Bondevik. Kontrastane står i kø når statssekretær Janne Haaland Matlary i Utanriksdepartementet skal portretterast.

AV MARTIN TOFT

RÅDGJEVAR: Statssekretær Janne Haaland Matlary har gitt politiske råd både til statsminister Kjell Magne Bondevik og til pave Johannes Paul den andre. (Foto: Ståle Skogstad)

Ho hadde akkurat blitt ferdig med å rydda kontoret sitt på ARENA(Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State) for å overta ein førsteamanuensis-stilling på Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo, då ho fekk tilbod om å bli statssekretær i Utanriksdepartementet. I staden for å halda forelesingar om internasjonal politikk, blei det i høgste grad internasjonal politikk i praksis for Janne Haaland Matlary frå Mandal. Dermed måtte ho avbryta arbeidet med ei bok om EUs utanrikspolitikk for å overta tidlegare statssekretær Jan Egelands gamle kontor i Utanriksdepartementet. Der står det fleire måleri på golvet som det enno ikkje har blitt tid til å hengja opp.

- Nei, eg var nøydd til å beda om at veggane blei målte kvite. Eg hadde ikkje orka å sjå på den gamle gulfargen heile dagen, forklarar Haaland Matlary orsakande. Før ho blei utnemnt til statssekretær, var ho kjent som både glødande EU-tilhengjar og som ein av Noregs leiande EU-forskarar. Men det temaet må ho halda seg langt unna i Utanriksdepartementet. Det må KrF-kvinna Janne Haaland Matlary overlata til statssekretærkollegaen sin, Åshild Haga frå Senterpartiet.

POLITIKAREN

- Det hadde vore vanskeleg for meg å jobba med EU her, sidan alt eg tidlegare hadde sagt om EU, uansett ville ha blitt tolka som politiske utsegn. Difor har eg fått ansvaret for å jobba med FN, menneskerettane og dei fredsskapande og demokratibyggjande oppgåvene som regjeringa har engasjert seg i. Akkurat no sit eg og førebur Noregs overtaking av formannskapet i OSSE (Organisasjonen for samarbeid og tryggleik i Europa). Ei av dei viktigaste oppgåvene me vil få der, er det fredsskapande arbeidet i dei tidlegare sovjetrepublikkane, Armenia, Georgia og Aserbadsjan, fortel statssekretæren, som lovar at Regjeringa også vil halda fram med den viktige rolla som brubyggjar mellom Israel og palestinarane.

- Dette er eit godt døme på korleis små land utan stor geopolitisk makt kan vera viktige som idémakter for å finna nye løysingar på gamle konfliktar. I FN er det vesle landet Noreg ei stormakt fordi me gir mykje pengar til dei forskjellige særorganisasjonane til FN. Denne regjeringa prioriterer oppbygginga av etiske normer innanfor nasjonal og internasjonal politikk. Difor vil me halda fram med å kritisera land som bryt menneskerettane. I dag vil jo dei aller fleste land gjerne vera beste elev i klassen når det gjeld å respektera menneskerettane. Dette kan me utnytta, konstaterer ho.

- Me prioriterer fredsprosessen i Midtausten der Noreg absolutt har ei viktig rolle å spela for å få løyst den fastlåste situasjonen mellom Israel og Dei palestinske sjølvstyremaktene. Når det gjeld konflikten mellom geriljarørslene og regjeringsstyrkane i Colombia, er det framleis usikkert om Noreg kan spela nokon rolle som fredsmeklar der. Regjeringa kjem derimot til å satsa mykje på å auka samarbeidet med nærområda våre, som Russland, Baltikum og landa i EØS-området, forklarar politikaren Haaland Matlary.

KATOLIKKEN

For Janne Haaland Matlary er det ikkje noko nytt å driva politisk rådgjeving. I fleire år var ho medlem av Pavens råd, og ho presenterte Vatikanstatens offisielle syn på fleire FN-konferansar (Kvinnekonferansen i Beijing i 1995 Fattigdomskonferansen i København i 1996 og FN-konferansen i Rio i 1997).

- Korleis enda du opp som rådgjevar for Paven?

- Då eg melde meg inn i Den katolske kyrkja for 16 år sidan, byrja eg med friviljug arbeid i lekfolksorganisasjonen Justitia & Pax. Det er ein organisasjon som arbeider på grunnlag av den kristne tanken om nestekjærleik, og som difor er oppteken av kyrkjas politiske og sosiale engasjement. Kort sagt kan eg seia at ideologien til dei kristelegdemokratiske partia på Kontinentet i stor grad byggjer på ideologien til denne lekmannsorganisasjonen. Det er dessutan også ein ideologi som står svært nær Kristeleg Folkepartis politiske program. Eg blei sendt som representant for Oslogruppa til Den heilage Stolen, det vil seia regjeringa til Paven. Der fann dei ut at dei kunne bruka meg som forhandlar for Vatikanstaten under fleire FN-konferansar. Seinare blei eg utnemnt til medlem i Pavens råd. Og der sat eg heilt fram til eg blei utnemnt som statssekretær i UD. Eg kan jo ikkje tena to herrar, altså Bondevik og Paven, samtidig, ler ho.

Eit av råda ho har gitt Paven, handlar om familiepolitikk.

- I dei katolske landa Italia og Spania føder ikkje kvinnene lenger meir enn eitt barn kvar. Dette er Den katolske kyrkja svært uroa over og den har lenge lurt på kva som må til for å snu denne trenden. Då har eg vist til viktige sosiale tiltak som pappapermisjon og utvida svangerskapspermisjon. Den katolske kyrkja er difor like overtydd om fordelane ved slike velferdsgode som dei nordiske regjeringane, meiner ho. Janne Haaland Matlary står fast på Den katolske kyrkjas abortmotstand, men ho vil absolutt ikkje identifiserast med abortmotstandarane på ytste høgre fløy i USA.

- Dei er mot abort, og mot økonomisk støtte til ugifte mødre, men for dødsstraff. Dette er jo heilt inkonsekvent. Me er abortmotstandarar fordi me er for retten til liv. Då kan ein jo ikkje vera for dødsstraff!, slår katolikken Haaland Matlary fast.

MOR OG KARRIEREKVINNE

Heime i husværet på Frogner bur ho saman med legeektemannen Arpad og dei fire barna i alderen 6,8, 10 og 12 år.. Arpad kom til Noreg som flyktning etter at Sovjetunionen hadde invadert Ungarn i 1956.

- Korleis klarer du å kombinera morsrolla med jobben som statssekretær?

- Det er ikkje lett. Oppskrifta er å kutta ut alle gjeremål som ikkje er heilt naudsynte. Dessutan har me hatt hjelp i huset for å få utført det vanlege husarbeidet. Dersom me ikkje hadde hatt det, ville det aldri ha gått. Den ekstrabetalinga eg får som statssekretær, gjer det også mogleg for oss å tilsetja ein aupair etter jul som kan ta seg av husarbeidet. Barna våre går på Den franske skolen i Oslo der dei har lekselesing fram til klokka 16 kvar dag. Det er berre når eg er ute på reise at eg merkar at denne jobben kan gå utover familien, registrerer ho og minnest ein episode der morsrolla også kom til nytte i utanrikspolitikken.

- Under gjervarlandskonferansen for Tsjernobyl i USA, som blei leia av visepresident Al Gore, snakka alle dei andre deltakarane, som var menn, berre om energi og miljø, medan eg var den einaste som tok opp dei ukrainske mødrene sin situasjon i talen min. Det synest eg er eit viktig døme på korleis kvinner, lettare enn menn, kan få politikken ned på grasrotnivå, konkluderer mor og karrierekvinne Haaland Matlary.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998
Publisert 28. jan. 1998 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere