Hvilken image har UiO?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998

De aller fleste har hørt om Universitetet i Oslo. Men hva vet de om oss? Hvilket bilde har "vanlige folk" av UiO?

AV MARIANNE TøNNESSEN OG XENIA ISAKSEN (FOTO)

- FJERNT: Mange opplever UiO som fjernt fra deres egen hverdag. Likevel mener de at universitetet er en viktig institusjon. (Bilde: Th. Kittelsen, montasje: Ståle Skogstad)

En viktig utdanningsinstitusjon, men den kan virke litt lukket. Slik er UiOs image, skal en dømme etter Uniforums lille spørreundersøkelse en formiddag i Oslo.

STUDENTER OG UTDANNING

Det er særlig studentene og utdanningen folk forbinder med UiO. Og de mener at universitetet er svært viktig, ikke minst fordi landets ledere og eksperter utdannes der. Enkelte nevner også forskningen som betydningsfull, selv om de ikke alltid synes de får vite nok om hva som foregår av forskning på universitetet.

Noen mener universitetet er et litt for lukket samfunn, og de etterlyser et større engasjement fra universitetets side i samfunnsdebatten.

- VI SKAL VæRE KRITISKE

Rektor Lucy Smith mener det er viktig at UiO også profilerer forskningen:

- Folk har en tendens til å glemme at Universitetet i Oslo er landets største og fremste forskningsinstitusjon, sier hun. Hun synes dessuten at universitetet burde delta mer i samfunnsdebatten:

- Jeg skulle ønske flere ville engasjere seg. Det er en plikt vi har, selv om vi ikke får karrieremessig uttelling for det, sier hun. - Det er viktig å framheve at universitetet er fritt og uavhengig, og at vi har en kritisk funksjon. Vi skal ha akademisk frihet til å øve kritikk mot all virksomhet i samfunnet.

TOPPFORSKERE OG IDRETTSSTJERNER

Smith mener likevel at UiO er relativt ofte i mediene:

- Jeg synes det er en overdrevet bekymring for at UiO er for lite i pressen. Universitetet i Oslo nevnes jo nesten daglig i mediene, og vi må akseptere at avisene er mer opptatt av idrettsstjerner enn av toppforskere, sier hun.

- Men siden vi er et hovedstadsuniversitetet, er nok lokalpressen mindre interessert i detaljene om UiO enn tilfellet er for de andre universitetene. Og mens de andre universitetene kan profilere seg som landsdelsuniversiteter, har ikke Universitetet i Oslo noen lokalpatriotisme å bygge på. Vår egenart er størrelsen, og vi har ansvaret for både svært store og svært små faglige miljøer. Dessuten er vi eldre enn alle de andre, det gjør at vi nok er mer opptatt av tradisjoner, og at vi kan ha vært mindre åpne for nye ting, mener hun. - Fordelen med å være et hovedstadsuniversitet er at vi er mye nærmere de styrende organer.

Hvilket bilde har du av Universitetet i Oslo?

- Mange luringer

- Er det ikke der alle luringene kommer fra? spør heismontør Cato Georgsen. - Jeg ser på Universitetet i Oslo som et oppholdssted for dem som ikke vet hva de vil, og for professorer som er veldig lure. Universitetet betyr ikke noe for meg personlig, men det er jo viktig for samfunnet å ha lure mennesker som kan forske på ting, sier han.

- Som en skog

- Jeg ser for meg overfylte lesesaler, forferdelig mange mennesker med behov for veiledning som de ikke får, og studenter som ikke lenger går i tog for sine rettigheter, sier regissør Morten Thomte. Han skulle ønske universitetene tok større del i samfunnsdiskusjonen.

- Jeg skulle gjerne visst litt mer om forskningen som foregår der. For meg er universitetet som en skog, jeg ser tretoppene fra utsiden, men det er sikkert et rikt liv på skogbunnen, og det vet jeg ikke så mye om, sier han.

- Ærverdig og moderne

- Jeg ser for meg en ærverdig institusjon når jeg tenker på universitetsbygningene i sentrum, sier Linn Kristensen, som er ekstrahjelp på Cubus Stovner. - På Blindern er det nok mer moderne, der sitter lærerne og studentene på den fine kantina og røyker - nei, det er vel ikke lov lenger, ler hun. Hun mener at Universitetet i Oslo har stor betydning for Norge:

- Mange av landets lederskikkelser utdannes jo der, og studentene er landets framtid. Jeg håper min datter begynner på universitetet.

- De rå i samfunnet

- Jada, vi har hørt om Universitetet i Oslo, sier Torgeir Wik, Per Christian Thoresen og Camilla Karlsen. De går i 2. klasse på Heltberg Gymnas. - Der kan man ta forberedende, men ikke spør meg hva det er. Og så kan man studere. Ikke teologi, men sånne allmennfaglige ting, sier Wik. - Så er det kantine der og professorer.

De tre skoleelevene forteller at de kanskje skal gå på universitetet når de blir eldre:

- Det er på universitetet man får høyere utdanning, og det er de høyt utdanna som blir rå i samfunnet, sier de og mener at alle store byer med respekt for seg selv bør ha et universitet.

- Ingen betydning for oss

- Det er mange studenter på universitetet, sikkert 20 000, og de går ut hver helg nå etter jul, forteller kuldemontørene (fra venstre) Jørn Five, Tor-Arne Svortevik, Stein Wiggo Nyhus og Bjørnar Andersen. Men de er mer usikre på hva de ansatte driver med:

- Har ikke peiling, de bruker skattepengene våre. Og så forsker de på prosjekter for næringslivet.

Kuldemontørene mener at universitetet ikke har noen betydning for dem.

- Men det har stor betydning for samfunnet. Universitetet utdanner jo det norske folk.

- Vanskelig å komme inn

- Jeg har inntrykk av at hele utdanningssektoren er i en vanskelig situasjon, sier pensjonist Anne-Marie Gilhuus. - Jeg leser at det er dårlig med plasser og vanskelig å komme inn, for eksempel på medisin, og at det er vanskelig for studentene å få jobb igjen etterpå, sier hun og mener at universitetet har en voldsom betydning i samfunnet:

- Alle er tjent med at folk får ordentlig utdanning. Vi mangler ekspertise på mange områder.

- Innadvendt

- Universitetet i Oslo kan tidvis virke litt innadvendt. Mange institutter er nokså lite åpne, mener Helge Knudsen, programsekretær i NRKs populærvitenskapelige magasin Verdt å vite.

- For stort

- Jeg begynte på universitetet, men det var litt for stort for meg, sier butikkansatt og deltidsstudent Guro Løkka. - Det var for mange mennesker der, så det ble vanskelig å skape seg noe miljø. Men jeg har stor sans for den frie læringsmåten der man kan lese på egen hånd og slipper lekser, sier Løkka, som ikke har fått noe særlig inntrykk av hva de ansatte på universitetet driver med.

- Litt lukket

- Universitetet er et samfunn for seg, et litt lukket samfunn. Og studentene er stillere i dag enn da jeg gikk der på syttitallet, sier Erik Beck. Han er sektorleder i Arbeidstilsynet i Oslo.

- For meg er Universitetet i Oslo først og fremst en utdanningsinstitusjon. Det foregår kanskje noe forskning der også, men den kunnskapen blir ikke spredt ut til vanlige folk. Jeg har også inntrykk av at studentenes sosiale sammensetning blir mer og mer ensidig. Tidligere var det rekruttering fra fiskere, bønder og alle slags samfunnslag.

- Som utdanningsinstitusjon er universitetet viktig, sier Beck, som mener universitetet deltar altfor lite i den offentlige debatt: - Både ansatte, studenter og universitetsledelse burde ha mye å bidra med i samfunnsdebatten, sier han.

- Intet nytt er godt nytt?

- Vi hører lite fra Universitetet i Oslo. Men intet nytt er kanskje godt nytt? sier blomsterdekoratørene Nga Nguyen og Mariann Paulsen. De mener at universitetet har en sentral betydning i samfunnet:

- Universitetet legger jo grunnlaget for de flestes utdanning, og det er viktig, sier de.

- Jus og medisin

- Jeg vet heller lite om Universitetet i Oslo. De som studerer jus eller skal bli leger, går der, og litt flere. Det er vel et par tusen studenter, tipper Håvard Kristensen, som er frisør i Asker.

- Fjernt fra virkeligheten

- På universitetet er det mange akademikerpamper som lever fjernt fra virkeligheten, mener Feedback-intervjuerne Anders Rustad og Morten Briskelid. - Det er et stort byråkrati der, og de kan være firkanta, for eksempel fikk ikke jeg meldt meg opp til psykologi grunnfag selv om jeg bare kom et kvarter for seint, sier Briskelid.

De mener likevel at universitetet er en av de viktigste institusjonene i samfunnet:

- Det er en tenketank der mange ideer blir funnet opp. Mye av det er nok svada og dritt, men iblant tenker de kanskje noe viktig også, sier de.

- Lager lastebiler

Martin (51/2) og Herman (51/2) i Seilduken barnehage har ikke hørt om universitetet. De har heller ikke hørt om studenter. Men professorer har de hørt om. Og de vet hva en professor gjør:

- Han kan lage en maskin som kan lage en bil, sier de. - Og han kan lage en lastebil.

Men de vil ikke selv bli professorer når de blir store:

- Nei. Jeg skal bli jobbemann, sier Herman.

- Jeg skal bli racerkjører, sier Martin.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998
Publisert 29. jan. 1998 10:25 - Sist endra 1. sep. 2014 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere