- Ikke syndebukker, ikke sandpåstrøere

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998

Kollegierepresentantene:

- Vi føler oss ikke som noen syndebukker, men det er alltid vanskelig å kutte ned på et budsjett.

AV MARTIN TOFT, MARIANNE TøNNESSEN OG STåLE SKOGSTAD (FOTO)

- Jeg er bekymret for at universitetet skal kommers- ialiseres.

Marit Melhus


- Formidling er nødvendig for vår legitimitet i samfunnet.


Tove Veierød


- Jeg synes vi får for lite tid til å tenke strategi og taktikk.


Magnus Rindal


-Jeg har ofte møtt veggen i Kollegiet.

Anne Helene Molaug


--Kritikken har ikke vært verre enn vi kan tåle.

Knut Fægri



Det sier kollegierepresentantene Marit Melhuus, Tove Veierød og Magnus Rindal. De har vært med på å vedta mål for effektiviseringsprosjektet, nye studieplaner, opprettelsen av multimediesenter, sammenslåing av museer, de har diskutert ny budsjettmodell og etter- og videreutdanning, de har fordelt milliarder av kroner og tildelt hundrevis av doktorgrader - og de har vedtatt kutt i universitetets budsjett. De har blitt kritisert for mange av vedtakene, og kanskje særlig for kuttet på tre prosent som de vedtok i fjor høst.

- Det er ingen hyggelig oppgave å kutte, og jeg synes det er kortsiktig av samfunnet å skjære ned på utdanningssektoren. Men vi må være forberedt på at bevilgningene til universitetet ikke kan fortsette å øke når studenttallet går ned. Utfordringen vår nå blir å finne strategier for å unngå nye kutt, sier Tove Veierød, som er informasjonsdirektør i Norsk Hydro og ekstern representant i Kollegiet.

- Det var ikke overraskende at bevilgningene fra staten blir lavere når studenttallet går ned, og vi bør ikke bruke tid og krefter til å beklage oss over det. Nå må vi bruke kreftene på å finne universitetets egenart, og kjempe for at myndighetene skal forstå vårt særpreg. Vi må profilere oss som en kunnskapssøkende og kritisk institusjon, mener professor Magnus Rindal. - Hva er hjertesakene deres?

- Jeg er bekymret for at universitetet skal kommersialiseres. Det er viktig at vi klarer å beholde den frie ånd, sier professor Marit Melhuus. En av mine hjertesaker i kollegiet er å verne om grunnforskningen, om kunnskap for kunnskapens skyld. Men markedsorienteringen truer hele tiden med å påvirke vår tenkning. Jeg er redd for at videre- og etterutdanningen er en form for markedstilpasning, noe vi påtar oss for å tjene penger.

- Men samtidig må vi vise at vi kan omstille oss. Og vi kan få overrislingseffekter mellom etter- og videreutdanningen og resten av aktiviteten ved universitetet, mener Magnus Rindal.

- I framtiden vil alle ha behov for etter- og videreutdanning, og her har universitetene en viktig rolle å spille, sier Tove Veierød. Hun mener også at UiO bør bli flinkere til å formidle forskningen:

- Vi har ikke vært flinke nok til å fortelle om alt som skjer her. Men formidling er nødvendig for vår legitimitet i samfunnet, sier hun.

Magnus Rindal er enig:

- Universitetet må bli åpnere overfor samfunnet. Vi må bli bedre på formidling, flinkere til å lytte til samfunnets behov og ta mer del i utviklingen av samfunnet, sier han. En annen av hans hjertesaker er å gjøre noe med driften av UiO.

- Institusjonen er for tung, det tar for lang tid å gjøre et vedtak, mener han.

Rindal har sittet i Kollegiet i to perioder, mens Veierød og Melhuus er i sin første periode.

Alle tre mener de har reell innflytelse, selv om mange saker vedtas akkurat slik universitetsdirektøren har foreslått:

- Sett utenfra kan vi nok virke som sandpåstrøere i noen saker. Men mange vedtak er resultat av diskusjoner og drøftinger gjennom mange måneder, og vi har en dyktig universitetsdirektør som forstår hva kollegiet mener og lager vedtaksforslag deretter, sier de.

- Får dere tid nok til de store prinsipielle diskusjonene?

- Nei. Jeg synes vi får for lite tid til å tenke strategi og taktikk, mener Rindal. Men Veierød er ikke helt enig:

- Kollegiet bruker mye tid på sine møter, og jeg mener vi etterhvert er blitt flinke til å ta prinsipielle debatter, sier hun. Hun er imponert over hvor åpne kollegierepresentantene er for nye synspunkter og over hvordan alle først og fremst tenker på universitetet som helhet, og ikke bare sitt eget fagfelt.

Prorektor Knut Fægri er også fornøyd med måten kollegiemøtene fungerer på i dag.

- Men siden jeg er med på å legge opp møtene selv, er det vanskelig å være objektiv i akkurat det spørsmålet, innrømmer han. Han forstår godt at mange synes møtene varer altfor lenge.

- Vi lever jo i en diskusjonskultur her på universitetet, derfor lar vi diskusjonen gå sin gang. Samtidig må jeg få lov til å legge til at det viktigste som regel er sagt i løpet av de første tjue minuttene, sier han med et smil. Fægri mener kollegiet har vært flinke til å bruke tiden riktig.

- Jeg synes kollegiemedlemmene har vist god disiplin og svært sjelden luftet sine kjepphester, forteller han. Han er også imponert over hvor flinke alle kollegiemedlemmene har vært til å tenke på universitetet som en helhet i stedet for bare å tenke på sitt institutt eller fakultet. Fægri tar kritikken mot Kollegiets budsjettvedtak med stor ro.

- Den har ikke vært verre enn vi må tåle. Men ting fortoner seg ofte annerledes fra toppen enn fra grunnplanet. Det viktigste er at kritikken kommer fram. Det er imidlertid viktig å huske på at da vi begynte å planlegge neste års universitetsbudsjett i august, tok vi utgangspunkt i et helt annet budsjett enn det Torbjørn Jaglands regjering la fram den 13. oktober, understreker han.

- Men det har vært hardere tider på UiO tidligere. På slutten av 80-tallet måtte universitetet gjøre betydelige innsparinger to år etter hverandre. Mange av instituttene har fortsatt ikke klart å bygge seg opp igjen til det nivået de var på før dette skjedde. Det finnes fortsatt stillinger som ikke har blitt besatt etter nedskjæringene den gang, for eksempel ved Kjemisk institutt, sier han.

- Får Kollegiet tid til de strategiske diskusjonene midt i alle de andre sakene?

- De finner sted, men vi er alle enige om at vi skal bli flinkere til å ta disse diskusjonene i dette semesteret enn det vi var i høst, lover prorektor Knut Fægri som beklager spesielt ett resultat av budsjettnedskjæringene:

- Det er leit at vi bare kan bruke 5 millioner kroner til nye tiltak av et samlet budsjett på 2 milliarder kroner.

Anne Helene Molaug var i fjor en av to studentrepresentanter i Kollegiet. I motsetning til de andre, har hun svært dårlige erfaringer fra kollegiemøtene.

- Jeg har ofte følt at jeg har møtt veggen i Kollegiet. Jeg har opplevd Kollegiet som et sted hvor "alle er like, men noen er likere enn andre". Både studentrepresentantene og representantene for de teknisk/administrativt ansatte blir til tider overkjørt av rektor Lucy Smith. Enten slipper de ikke til orde, eller de blir avbrutt, mener Molaug. - I flere saker mener jeg at det dårligste forslaget har fått flertall i Kollegiet. For eksempel i likestillingssaken og i prioriteringene i forhold til kuttene.

Dette er Kollegiet:

Det akademiske kollegium er universitetets øverste organ, og møtes om lag tolv ganger i året. Det består av rektor, prorektor, fem representanter for det vitenskapelige personalet, to representanter for det teknisk-administrative personale, to studentrepresentanter og to eksterne representanter.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 01 1998
Publisert 28. jan. 1998 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere