Mer enn Möller's Tran

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997

Nytt hovedfag i klinisk ernæring ved UiO

Kaffe og kake på klinisk ernæring? Jo, det er mulig - i alle fall når lærere og studenter markerer slutten på det aller første semestret ved hovedfag.

AV TROND OLAV GJERDRUM

KAKEFEST: Undervisningsleder Ingunn Bergstad deler ut bløtkake til universitetets første kull hovedfagsstudenter i klinisk ernæring. - Det er velfortjent, etter et travelt førstesemester, sier hun. (Foto: Kirsten Faustino)


- Maten er ett av våre grunnleggende behov, og spesielt viktig er riktig kost for pasienter som skal bli friske, sier klinisk ernæringsfysiolog Ingunn Bergstad. Hun er leder for undervisningen i klinisk ernæring og slett ikke allergisk mot kaker, selv om et godt sammensatt kosthold og tran nok er best i hverdagslaget.

- Vi vet at folk ofte blir innlagt på sykehusene, uten at behovet for nok og riktig kost blir dekket tilfredsstillende. Helsevesenet har lett for å overse matens betydning, påpeker Bergstad.

TEORETISK FOSTRING

Men nå skal faget klinisk ernæring virkelig tas på alvor - også i undervisningssektoren. Universitetet i Oslo fikk i høst en spesialutdanning innen klinisk ernæring, i form av et hovedfag. Tidligere foregikk den grunnleggende utdanningen på Ernæringslinjen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og den kliniske delen på Linjen för näringsterapi ved Göteborgs universitet. Dette studiet førte frem til en cand.mag.-grad. Men fra i høst fostres fremtidens ernæringfysiologer ved Det medisinske fakultet. Her kan de spesialisere seg innen feltene samfunnsernæring, ernæringsbiologi og nå også klinisk ernæring.

Bergstad mener at det medisinske miljøet altfor lenge har oversett betydningen av kostholdet i pasientbehandlingen.

- Tradisjonelt har det vært slik at jo mer avansert og medisinsk-teknisk en sykdom var, desto høyere status blant medisinerne var knyttet til behandlingen. Hva pasientene spiste derimot, ble i mindre grad vektlagt, forteller Bergstad.

RØR OM GRYTERØRING

Men mytene om klinisk ernæring er tydeligvis seiglivet.

- Mange gutter vi har snakket med, tror vi står og rører i grytene, at klinisk ernæring nærmest er et videregående kurs i matlaging, og det er det ikke. Sier de tolv hovedfagsstudentene - alle kvinner - unisont.

På spørsmål om en noe jevnere kjønnsfordeling hadde vært ønskelig, er svarene bekreftende.

Studentene mener mennene etter hvert vil finne veien til klinisk ernæring. Det forutsetter at utdanningen blir bedre kjent. Og det vil studietilbudet trolig bli allerede fra høsten 1998, når ernærings- og medisinerstudentene samlet begynner på de tre første semestrene av studiene som én gruppe. Dessuten må Universitetet i Oslo informere bedre om studietilbudet, legger studentene til.

Uansett er det liten tvil om at faget klinisk ernæring nå har fått en større betydning enn tidligere, både i undervisningen ved universitetet og ikke minst i helsevesenet. Spesielt barnelegene har vært flinke til å benytte seg av kunnskapene til de kliniske ernæringsfysiologene i pasientbehandlingen, understreker Bergstad.

BLØTKAKE SOM GULROT

Og hva passer vel da bedre enn at Norges første kull hovedfagsstudenter i klinisk ernæring markerer semesterslutt nettopp på Barneavdelingen ved Aker sykehus. Bergstad roser sine studentene for måten de har mestret et travelt førstesemester. Undervisningen har blant annet omfattet behandling av pasienter med diabetes, hjerte-kar- og mage-tarm-sykdommer, i tillegg til arbeidet med hovedfagsoppgavene.

Så etter at matpakkene med grovbrød og gulrøtter er fortært og farrisflaskene tømt, kan studentene før eksamen 17. desember - med god samvittighet, får vi tro - unne seg en kopp kaffe og et stort stykke bløtkake.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997
Publisert 11. des. 1997 12:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere