Kollegiets kutt

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997

De tilsatte må antakelig forberede seg på en stillingsstopp som kan vare frem til nyttår 2001, skriver Øystein Ekevik og Tormod Clausen fra NTL.

Kollegiet vedtok 25. august i år kostnadsreduksjoner for alle budsjetterende enheter på 3 prosent per år for perioden 1998-2000. En reduksjon av universitetets virksomhet på 3 prosent betyr at universitetet må spare 60-70 millioner kroner av sitt totalbudsjett neste år. Siden lønnsutgiftene utgjør den største andelen av utgifter, betyr Kollegiets vedtak at de tilsatte antakelig må forberede seg på en stillingsstopp som kan vare frem til nyttår 2001.

Vedtaket innebærer en reduksjon av universitetets virksomhet tatt på initiativ fra universitetet selv. Dette er bemerkelsesverdig særlig siden utspillet kom under valgkampen og en drøy måned før behandlingen av statsbudsjettet. Kollegierepresentanter har i sitt forsvar for vedtaket lagt vekt på sitt gode forhold til departementet. Det er imidlertid Stortinget som bevilger penger til universitetet, og bevilgningene vil være preget av det flertall som til enhver tid befinner seg på Stortinget. Når Kollegiet selv går inn for å spare 3 prosent i neste års budsjett og ikke har noen klar handlingsplan for hvordan de ønsker å bruke disse midlene, vil det være svært vanskelig for politikere å argumenter mot nedskjæringer og umulig å argumentere for økte bevilgninger til universitetet.

Kollegiet angir tre årsaker til de dramatiske nedskjæringene. For det første forventer de at økningen i studentmassen vil flate ut. En reduksjon i studentmassen kan tilsi en reduksjon i bevilgninger - dersom universitetet i utgangspunktet har hatt tilstrekkelige bevilgninger. Budsjettet til universitetet har de siste 6-7 årene ikke økt så mye som økningen i studentmassen skulle tilsi. Når vi nå opplever at økningen i studentmassen flater ut og på sikt kanskje synker noe, bør vi derfor ikke få tilsvarende kutt i budsjettene.

Den andre årsaken er en forventet økning i driftskostnader som resultat av byggingen av det nye Universitetsbiblioteket, nytt Rikshospital og ombyggingen av ZEB-bygningen. Økonomidirektør Nils Dugstad hevder i Uniforum 12/97 at nybygg har samme effekt som kutt i budsjettene og at det derfor blir nødvendig å skjære ned på kostnadene.

Universitetet har i de senere år brukt store ressurser på innleide lokaler. Når det nye UB blir ferdig høsten 1998, vil dette frigi store arealer fra lokaler som i dag er knyttet til UBs fakultets- og instituttbiblioteker. Behovet for å leie inn lokaler vil dermed minke. Siden driftsutgiftene per kvadratmeter i de nye bygningene vil være lave i forhold til den høye leiepris universitetet har måttet betale i det private utleiemarked, vil universitetet dermed spare utgifter. I tillegg skal Universitetsbibliotekets nåværende lokaler på Drammensveien overtas av Nasjonalbiblioteket fra 1.1.99 og vil derfor ikke lenger påføre driftsbudsjettet utgifter. Universitetet vil dermed totalt sett få lavere utgifter selv om den totale bygningsmassen øker. Endringene i driftsutgifter vil derfor være marginale i forhold til forslagene til nedskjæringene som er foreslått.

Den tredje årsaken til nedskjæringene skal være for å gi Kollegiet mer handlingsrom. For Dugstad er årsaken til elendigheten at universitetet har en "for stor andel faste lønnsutgifter". De fleste vil nok mene at en høy andel lønnsutgifter vil være i tråd med et universitets grunnidé - at det er inni hodene til de tilsatte verdiene ligger.

Øystein Ekevik og Tormod Claussen

NTL forening 90


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997
Publisert 3. okt. 1997 11:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere