Enda en side ved ex.phil.-saken

Fakultetsstyrets foruroligende behandling av tilsettingssaken ved ex.phil. ble grundig omtalt av Alastair Hannay i Uniforum 12. juni. Han påpekte blant annet det prinsipielt forkastelige i at fakultetsstyret først hadde godkjent en betenkning, og siden gikk tilbake på den - men da bare for noen av søkerne - da innstillingen lå på bordet. Innstillingen var enstemmig fra komiteen, og ble enstemmig godkjent av fag- og instituttråd. Men utstrakt lobbyvirksomhet fra særlig Žn av søkerne førte til at et knapt flertall av fakultetsstyret avgjorde at tre av stillingene skulle utlyses på ny.

Jeg vil her peke på at vedtaket om ny utlysing av disse stillingene er forunderlig selv sett i lys av det styret ønsket å oppnå, og at det avslører slett arbeid fra styrerepresentantenes side. Bakgrunnen for å utlyse stillingene på ny, var et ønske om større tverrfaglighet på Avdeling for ex.phil. Det naturlige da ville vært å undersøke nærmere om enkelte av de mange kvalifiserte søkerne faktisk hadde en slik bakgrunn - for eksempel ved å sende innstillingen tilbake til komiteen med en forespørsel - før man vurderte å utlyse stillingene på ny. Dette er jo den vanlige måten å gå fram på. (HF-styret vurderte riktignok å sende innstillingen tilbake, men dette ble knapt nedstemt (5 mot 4). Her er det for øvrig vesentlig at denne avstemmingen foregikk før det kom forslag om ny utlysing, og på dette tidspunktet ble det visst oppfattet som umulig å stemme over tilbakesending én gang til. Aspekter ved den avstemmingsprosedyren som ble valgt, har altså trolig stått i veien for en skikkelig behandling av saken.) Hadde man sett på søkernes bakgrunn, ville man funnet at det blant de ikke bare kvalifiserte, men faktisk innstilte, søkerne fantes personer som tilfredsstilte ønsket om tverrfaglighet.

Undertegnede - for å ta et kanskje ikke helt tilfeldig valgt eksempel - var innstilt til en av stillingene, og har en tverrfaglig bakgrunn nettopp av en type som er særlig relevant for det pensumet som Avdeling for ex.phil. nå har ansvar for. (Jeg har, foruten doktorgrad i filosofi - i et vitenskapsteoretisk emne - også en MSc i kognisjonsvitenskap og naturlig språk, samt publiserte arbeider i både filosofi og psykologi.) Likevel var den stillingen jeg var innstilt til, en av dem som styret bestemte skulle utlyses på ny. Dermed får vi det paradoksale at et ønske om mer tverrfaglighet faktisk fører til at en innstilt søker med en sterkt tverrfaglig profil blir skjøvet ut. Og paradokset var verken uforutsigbart eller uunngåelig.

Når styret påberoper seg faglige beveggrunner for å handle, er det mildest talt betenkelig at de ikke ser på den faglige bakgrunnen til søkerne. Gitt at avgjørelsen om å utlyse stillinger på nytt går imot en godkjent betenkning og enstemmig innstilling, er mangelen på en grundig vurdering av rimeligere og mer forsonende alternativer desto mer slående. Den understrekes av at styrets vedtak har konsekvenser som direkte strider mot dets beveggrunner.

Jonathan Knowles,

førstelektor ved avdeling for examen philosophicum.