­ Ta forskningsplikten på alvor

Innhold Uniforum 05/96

­ Den som underviser utover undervisningsplikten er etter mitt syn ikke noen universitetshelt. Hver enkelt vitenskapelig ansatt har også en plikt til å passe på å få nok tid til å forske.

AV GRO LIEN GARBO

Det sa rektor Lucy Smith på et seminar om «Tid til forskning» i regi av Forskerforbundet tidligere denne måneden.

Forskerforbundet mener at fast vitenskapelig ansatte ved universitetene skal bruke halvparten av arbeidstiden sin til undervisning og halvparten til forskning ­ med fratrekk ti prosent til administrasjon. Dette er et prinsipp som det hersker generell enighet om. En 50/50 fordeling mellom undervisning og forskning er også nedfelt i St.meld. nr.40 (1990-91) «Visjon og virke». Likevel bruker hver enkelt forsker bare 20 prosent av den faste arbeidstiden på 37 og en halv time til forskning ifølge en undersøkelse gjort av Utredningsinstituttet (Nåværende Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, NIFU) i 1991. Tar man med i beregningen at mellom 80 og 90 prosent av de vitenskapelig ansatte jobber 50 timer i uken, bruker disse 31 prosent av den totale arbeidstiden sin på forskning.

LIKE ILLE FOR TI åR SIDEN

Mange klager over at høy studenttilstrømming gjør at de får mindre tid til å forske, men en undersøkelse gjort av Utredningsinstituttet i 1981 viser at de vitenskapelig ansatte brukte like lite tid til å forske da som nå ­ til tross for langt færre studenter. Ifølge et notat fra Forskerforbundet «(...) tyder undersøkelsene på at de vitenskapelig ansatte både i 1981 og i 1991 ikke var seg bevisst nok på at de selv må avsette halvparten av arbeidstiden til forskning og at de selv må disponere arbeidsdagen slik at det blir tid til forskning. Sannsynligvis er dette hovedgrunnen til den lave forskningsandelen og i mindre grad den økende studenttilstrømmingen», heter det i notatet.

TIMER I BANKEN

­ Det formelle regelverket er tilfredsstillende. Likevel kan vi ved universitetene konstatere at vi har et problem, sa Lucy Smith.

­ Forskning krever ro og konsentrasjon. Det er vanskelig å utnytte en halv time her og en halv time der. Man kan også bli forstyrret av utenforstående problemer ­ en syk mor eller far eller av kjærlighetssorg. Enkelte velger å flykte inn i mer undervisning og administrasjon, sa Smith. Hun tok til orde for at det i kortere perioder må være lov til å ta på seg mer undervisning og administrasjon, men at man da må få «sette forskningstimer i banken» ­ som man senere har rett til å ta ut.

­ Har forskerevnen tørket helt ut, må det være mulig å gi den enkelte andre oppgaver, men det må høre til unntaket, understreket Smith.

­ Generelt er jeg imidlertid ikke villig til å akseptere at forskerne skal bruke mer tid på undervisning enn på forskning. Den som tar på seg for mye undervisning er bare med på å skjule nøden. Hun klarer undervisningen, men ikke forskningen, hevdet Smith.

Hun mente at det er opp til den enkelte forskeren å planlegge dagen i bolker: Treffetid, forskningstid osv.

­ Mange forskere mangler tidsbevissthet sammenliknet med hva folk har for eksempel i det private næringsliv, sa Smith.

TIDEN Må TAS

­ Departementet undervurderer ikke krysspresset den enkelte forsker står oppe i mellom undervisning, administrasjon og forskning. Men som kunstnere kan også forskere ha vanskeligheter med å prioritere en kreativ prosess, sa ekspedisjonssjef i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Jan S. Levy. Tid til nyskapende virksomhet får man ikke. Man måta den, var hans melding.

­ De vitenskapelig ansatte bør også se på om det er nødvendig å dublere de administrativt ansatte. Forskerne bør rett og slett velge bort de oppgavene andre er satt til å løse, mente Levy.

LEDELSESANSVAR

Førsteamanuensis ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo og medlem i Forskerforbundets styre, Jens Jahren, a at det er vanskelig for den enkelte forsker å stå imot press fra sine egne til å ta på seg mer undervisning. ­Ansvaret for at den enkelte får forsket, må tas av bestyrer, av dekan, av rektor og av Kollegiet, mente han.

­ Man kan ikke si at universitetet legger forholdene til rette for forskning når den enkelte i gjennomsnitt bare får brukt 20 prosent av arbeidstiden til forskning, påpekte han.

­ De kollegiale organer er ikke sterkt nok fokusert på dette ansvaret. Vi må få en ledelse som er villig til å fordele oppgavene, sa Jahren.


Innhold Uniforum 05/96
Publisert 1. apr. 1996 23:41 - Sist endra 1. sep. 2014 13:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere