Vil gi formidling høyere status

Innhold Uniforum 05/96

Det historisk-filosofiske fakultet:

Formidling må gi mer uttelling. Det mener fakultetsdirektør Grete K. Starheim ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF). En arbeidsgruppe ved fakultetet har sett nærmere på hvordan formidling kan prioriteres opp og få høyere status.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

­ Bakgrunnen er at vi vil belønne og fremheve dem som er gode formidlere. Tradisjonelt har HF vært preget av folkeopplysningstanken, og dette idealet er levende blant våre forskere. Likevel møter jeg stadig oftere folk utenfor universitetet, fra næringslivet og mediene, som opplever universitetets forskere som ganske arrogante. De mener at forskerne ikke bryr seg med å formulere seg slik at folk flest forstår dem, sier Starheim.

Arbeidsgruppen skal finne frem til en dekkende definisjon av formidling sett i forhold til forskning og utdanning. Dessuten skal gruppen komme med konkrete forslag til hvordan formidlingsarbeid kan gi uttelling. Gruppens arbeid er bygd på et årsplantiltak ved HF.

HVA ER FORMIDLING?

Det er vanskelig å finne en krystallklar definisjon av formidling. I Lov om universiteter og høgskoler fremgår det at «Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater». I lovteksten går det ikke direkte frem hvem som er formidlingsvirksomhetens målgruppe. HFs arbeidsgruppe mener at allmennheten, som også omfatter politikere, næringslivet, offentlig forvaltning og mediene, er målgruppen. Gruppen definerer foreløpig formidling som «omsetting av faglig kunnskap for et ikke-faglig publikum». Gruppen mener det er behov for å holde formidling og profilering fra hverandre, fordi profilering er en oppgave av mer fagpolitisk art.

­ Formidling må skilles fra undervisningen som gis som ledd i en utdanning og faglig formidling til andre forskere. Forskning, utdanning og formidling glir mye inn i hverandre, men det er viktig å få tydeligere frem hva vi legger i begrepet formidling, sier hun.

­ Hvilke av de tre primæraktivitetene, forskning, utdanning og formidling, skal telle mest?

­ Forskningen må stå øverst. Det er det som skiller universitetene fra de andre utdanningsinstitusjonene. Utdanning og formidling kan settes mer på samme linje, sier Starheim.

BELøNNING

Arbeidsgruppen skal levere forslag om hvordan formidlingsarbeidet kan gi mer uttelling til fakultetsrådet på HF i juni. Allerede nå har man funnet frem til mulige belønningsmåter som skal friste til en større formidlingsinnsats.

­ Vi mener det kan settes av midler slik at to vitenskapelige ansatte ved HF kan få et semester «formidlingsfri», altså mulighet til kun å drive med formidling. Denne viktige aktiviteten bør også gjøres meritterende ved ansettelser og lønnsopprykk. Arbeidsgruppen foreslår at kollegiet fastsetter nærmere retningslinjer for hvordan formidlingskvalifikasjoner skal vurderes i forhold til pedagogiske kvalifikasjoner, sier hun.

OBLIGATORISK FORMIDLINGSKURS

­ Hvordan kan man gjøre forskerne flinkere til å formidle?

­ Hvis det var opp til meg, skulle alle gjennomgått et obligatorisk kurs i formidling, på samme måte som man har kurs i universitetspedagogikk. Både forskerne og vi i administrative stillinger bør lære litt av journalistene. Vi må lære oss å formulere oss på en måte som blir forstått av utenforstående, sier hun.


Innhold Uniforum 05/96
Publisert 1. apr. 1996 23:40 - Sist endra 1. sep. 2014 13:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere