MIDTSIDENE

Innhold Uniforum 05/96

EFFEKTIVISERINGSPROSJEKTET
Rammesaker


Skal frigjøre ressurser til primæraktivitetene

Utdanning,forskning og formidling er Universitetet i Oslos primæraktiviteter. Hvordan kan universitetet utnytte ressurser slik at de i størst mulig grad støtter opp om disse? Det er hovedproblemstillingen i Effektiviseringsprosjektet som ble vedtatt av Kollegiet i 1995. Effektiviseringsprosjektet ser nærmere på de administrative støttefunksjonene ved universitetet. Mye administrasjon foregår både sentralt, på fakultetsnivå og på instituttnivå. Gjennom Effektiviseringsprosjektet ønsker Universitetet i Oslo å komme fram til enklere rutiner, klarere ansvarsforhold og riktig bruk av menneskelige ressurser og økonomiske midler. Typiske problemstillinger man vurderer er dobbeltarbeid, flaskehalser i systemet, samarbeid med andre avdelinger og organisasjonsnivåer og utnyttelse av IT-muligheter. Det kan bli aktuelt å flytte administrative ressurser fra et sted til et annet. Ingen vil imidlertid bli sagt opp som følge av Effektiviseringsprosjektet. En styringsgruppe ledet av universitetsdirektør Tor Saglie, har sammen med konsulentfirmaet A.T. Kearney utarbeidet prosjektplanen for Effektiviseringsprosjektet. Kollegiet har forutsatt at de avdelingene og enhetene som lykkes i å effektivisere virksomheten sin, også skal ha fordeler av effektiviseringen.

Tidsplan

Effektiviseringsprosjektet er delt inn i tre hovedfaser. Framgangsmåten for alle fasene er: Utredning, planlegging, implementering.

Fase 1 startet høsten 1995 og nærmer seg nå sin avslutning. Det medisinske (MED) og Det historisk-filosofiske fakultet (HF) ble valgt ut som pilotprosjekter i denne fasen - som henholdsvis profesjonsfakultet og allmennfakultet. En arbeidsgruppe på hvert fakultet har sett på arbeidet som utføres på alle nivåer. De har spesielt skullet komme med forslag som gjør at dobbeltarbeid fjernes. Foreløpig har arbeidsgruppen ved Det medisinske fakultet vært mest konkret i sine forslag til effektivisering. Men i løpet av april vil både MED og HF ha konkrete forslag på bordet.

Den 29. februar gikk startskuddet for fase 2 i prosjektet. Nå er det sentraladministrasjonen og USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) som skal granskes av hver sin arbeidsgruppe. Deres arbeid skal bygge på resultatene fra fase 1, men de skal også etterprøve forslagene som er kommet fram. Arbeidsgruppene i Sentraladministrasjonen og USIT skal komme med konkrete forslag til endringer i løpet av høsten 1996.

Ved årsskiftet 1996-97 starter tredje og siste fase i Effektiviseringsprosjektet. Da skal løsningene som fase 1 og fase 2 har kommet fram, til tilpasses og gjennomføres i full skala over hele universitetet. I løpet av 1997 skal prosjektet være avsluttet. Fra og med 1998 er det meningen at universitetet skal ha full effekt av Effektivsieringsprosjektet.

Mye dobbeltarbeid

Både instituttnivået, fakultetsnivået og sentraladministrasjonen er ofte involvert i de samme administrative sakene. Dessuten er en god del av de vitenskapelig ansatte sterkt involvert i administrativt arbeid og bruker mye ressurser på å sitte i politiske kollegiale organer. Dette er noen av funnene det pilotfakultetene HF og MED har fått kartlagt. Arbeidsgruppen på HF har blant annet funnet ut at noen og førti prosent av de administrative ressursene på instituttnivå og fakultetsnivå ikke er direkte knyttet til utdanning,forskning og formidling. 32 årsverk ved HF går med til ledelse og arbeid i kollegiale organer, mens bare tre årsverk brukes til formidling. På MED har arbeidsgruppen funnet ut at 5,5 årsverk går med til ledelse, men da har de ikke regnet med bestyrere og dekanat.


Innhold Uniforum 05/96

Publisert 1. apr. 1996 23:40 - Sist endra 1. sep. 2014 13:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere