Nye dekaner ­ nye vyer?

Innhold Uniforum 04/96
Universitetet har fått et nytt fakultet med ny dekan. Dessuten har tre av de øvrige fakultetene nye dekaner av året. Uniforum har truffet tre av nykommerne. (Dekan professor Jon Dale ved Det medisinske fakultet var dessverre ikke tilgjengelig før dette Uniforum skulle gå i trykken.)

AV GRO LIEN GARBO

Det samfunnsvitenskapelige fakultet, dekan professor Aanund Hylland:

­ Samfunnsforskning er etterspurt

Det teologiske fakultet, dekan professor Tarald Rasmussen:

­ Sterk interesse for etikk

Det utdanningsvitenskapelige fakultet, dekan professor Lise Vislie:

­ Etterutdanning blir viktig


Det samfunnsvitenskapelige fakultet, dekan professor Aanund Hylland:
­ Samfunnsforskning er etterspurt

­ Stadig mer oppmerksomhet rettes mot samfunnsfagene. Samfunnsforskning er rett og slett etterspurt, sier dekan og professor i sosialøkonomi Aanund Hylland. Han viser til at samfunnsvitere fra hans fakultet er svært synlige i mediebildet.

Hylland er godt kjent på universitetet som formann i universitetets valgstyre.

­ Jeg har hele mitt liv vært interessert i organisasjonsarbeid og i perioder arbeidet mye med det. Så jeg har lenge tenkt at jeg burde ta på meg et verv når anledningen bød seg, forteller han.

Som dekan er han opptatt av at fakultetet må begrense sin virksomhet til å være bindeledd og koordinator.

­ Det er på instituttene at alt egentlig foregår. Instituttene rår over forskningen. Mens fakultetet må sørge for at man for eksempel får i stand en felles studieplan, mener han.

SPLITTEDE FøLELSER

Pedagogene forlot på nyåret SV-fakultetet for å innlemmes i Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

­ Det betyr ett fagmiljø mindre å hanskes med. Til tross for at vi blir mer enhetlige etter at pedagogene har forlatt oss, sitter vi igjen med splittede følelser. Pedagogene representerer et fagmiljø mange av oss har vendt oss til å samarbeide med. Personlig samarbeider jeg imidlertid mye med folk fra andre fakulteter, så det at vi ikke lenger tilhører samme fakultet skulle ikke være noe hinder, understreker han.

NYHETSMANI

Hylland regner med at studenttallet nå har nådd toppen og vil gå nedover.

­ Den viktigste oppgaven i tiden framover blir å konsolidere virksomheten og å satse på våre tradisjonelle oppgaver. Jeg har sett en tendens til at man i hvert budsjett skal ha et nytt tiltak ­ et nytt satsingsområde. I visse perioder har det vært nesten som en mani å finne på noe nytt for nyhetens skyld, sier Hylland, som mener at man kunne klart seg uten mange av nyskapningene.

Hyllands mål som dekan er blant annet å få til mest mulig selvstendighet på lavest mulig nivå. Han håper også å få gjort noe med trangboddheten på fakultetet.

Det teologiske fakultet, dekan professor Tarald Rasmussen:
­ Sterk interesse for etikk

­ Det er en stadig sterkere etterspørsel etter etikk og etisk kompetanse i samfunnet. Flere av våre folk er ettertraktet på dette området, forteller dekan og professor i kirkehistorie, Tarald Rasmussen.

Han er tidligere prodekan og er valgt som dekan for 1996.

­ Jeg tror at jeg har en evne til å formidle mellom ulike miljøer. Kanskje er det min bakgrunn i den teologiske disiplinen kirkehistorie mellom bibelvitenskapen og den systematiske teologien som har bidratt til dette, sier Rasmussen.

Innad på fakultetet håper han å få gjort noe med arbeidsmiljøet ­ både for studenter og ansatte.

­ Arbeidsmiljøet har forverret seg de siste årene. Det er heller ikke blitt bedre etter at vi flyttet inn i Domus Theologica. Her trengs det særlige tiltak ­ blant annet mangler de ansatte et eget pauseareal, forteller Rasmussen. Han er også opptatt av at det ikke skal bli noen nedkjørsel til tunnel rett foran inngangen til fakultetet i Blindernveien.

EKSTERN FINANSIERING

Den nye dekanen ønsker å legge forholdene til rette for mer eksternt finansiert engasjement ved fakultetet. ­ Visse fagmiljøer er spesielt aktuelle - særlig etikk og etisk kompetanse, som det er stor etterspørsel etter, forteller han.

Rasmussen ser det som en utfordring at fakultetet skal koordinere universitetets sentrale satsingsområde om etikk. Mobiliseringen i forhold til det nye religions- og kristendomsfaget i skolen er ellers noe han brenner særlig for. Dessuten blir opptrappingen av antikkstudiet et satsingsområde for fakultetet fra i år av.

­ Jeg synes et er viktig å følge opp forskerutdanningsprogrammene. Vi har en del av et stort antall stipendiater, og det er viktig å kunne engasjere noen av dem ut over doktorgradsstudier. Post.doc.-stipend er er mulighet, sier Rasmussen. Han er også opptatt av at det tilrettelegges for mastergradsstudier ved Det teologiske fakultet.

­ Teologi har en sterk internasjonal forankring. Det er en tradisjon det er nærliggende å utnytte i studentsammenheng, understreker dekanen.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet, dekan professor Lise Vislie:
­ Etterutdanning blir viktig

­ Etterutdanning og fjernundervisning blir viktig i tiden framover. Det utdanningsvitenskapelige fakultet vil stå sentralt i denne sammenhengen, sier dekan og professor i pedagogikk Lise Vislie.

Etter åtte år i Forskningsrådet og et sabbatsår, skulle Lise Vislie tilbake til universitetet for å vie seg fullstendig for forskningen ­ trodde hun. Men så var hun ønsket som dekan til universitetets nye fakultet. Det var en oppgave hun ikke kunne si nei til.

­ Å bli dekan for Det utdanningsvitenskapelige fakultet er noe helt annet enn hva det hadde vært å gå inn i et av universitetets etablerte fakulteter. Det blir en utfordring å forsøke å forene og å lage en kultur rundt instituttene som er slått sammen, sier Vislie. (Det dreier seg om Institutt for spesialpedagogikk, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling og Pedagogisk forskningsinstitutt.)

STORE FORVENTNINGER

­ Vi må finne tonen oss imellom og få til en synergieffekt av sammenslåingen. Det er dét alle venter av oss. Nå er vi bare så vidt i gang. Utfordringen blir å tilfredsstille forventningene fra universitetet sentralt, samtidig som vi skal utvikle vår egenart.

­ Vi står overfor helt klarte utfordringer i og med at vi har fått endringer i vårt profesjonsgrunnlag. Spesialpedagogikk og pedagogikk hadde tidligere to ulike profesjonsgrader. Nå blir det to studieretninger med en ny felles fakultetsgrad ­ cand.ed. Vekttallssystemet er også endret, forteller Vislie. Mye nybrottsarbeid skal gjøres på fakultetet.

­ Vi har ennå ikke tatt opp konkret hvordan forskningen skal organiseres, hvordan forskeropplæringen skal drives og hvilken doktorgrad det skal siktes mot. Hittil har spesialpedagogene hatt sitt doktorgradsprogram knyttet opp mot dr.scient.-graden, mens pedagogenes program har gått inn under dr.polit.-graden. Det formelle må vi få bedre organisering på. Vi står overfor store oppgaver til å være et fakultet med bare tre institutter. Vi er mindre enn SV, men større enn teologi, påpeker Vislie.

OGSå FORSKNING

Fjernundervisning og etterutdanning og videreutdanning blir viktig i tiden framover, og Vislie er seg bevisst at hennes fakultet vil stå sentralt i denne sammenhengen.

­ Her må vi følge opp. Men vi må ikke glemme at ved siden av å være et fakultet for utdanning, er vi også et fakultet for forskning, understreker hun.

Universitetspedagogikken er organisert under Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Det samme er alt som har med evaluering av undervisning å gjøre. Vislie understreker at det er et klart behov for pedagogisk grunnkompetanse blant lærerne ved universitetet. ­ Det virker som om det er bruk for oss, og det synes vi for så vidt er hyggelig, sier dekanen på det nye fakultetet.


Innhold Uniforum 04/96
Publisert 8. mars 1996 16:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere