Liten tid til medisinsk forskning

Innhold Uniforum 04/96
Legene ved Norges fem universitetssykehus må bruke fritiden til forskning og planlegging av undervisning. Arbeidstiden domineres av krav om effektivitet og økonomisk inntjening.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

Et utvalg nedsatt av Den norske lægeforening konkluderer med at det ikke blir bevilget tilstrekkelig med ressurser til forskning og utdanning ved universitetssykehusene.

­ De siste ti årene har jeg knapt hatt tid til å gå på biblioteket i arbeidstiden for å lete etter medisinsk litteratur, forteller dr.med. Hilde Faye-Lund, overlege ved Ullevål sykehus og representant i utvalget.

­ Det blir verken anledning til fordypning eller til forskning. Unntaket er når jeg er så «heldig» å ha to pasienter på rad som ikke kommer til avtalt tid på poliklinikken og jeg får en halv time til å fordype meg i verdifull forskning, sier hun sarkastisk.

­ Budsjettene ved alle sykehusene må styrkes radikalt. I tillegg må det utarbeides mekanismer og økonomiske styringssystemer som skjermer forsknings- og undervisningsaktivitetene for press fra rutinearbeidet.

Faye-Lund forteller at universitetsstudentene mister verdifull erfaring.

­ Vi har liten tid til å veilede studentene, samtidig som vi behandler pasienter. De går derfor glipp av mye verdifull kunnskap om pasientbehandling, som er det helt grunnleggende for å være lege.

MOT ET øDELAGT HELSEVESEN

Bestyrer Ivar Hørven ved Instituttgruppe for klinisk medisin, Rikshospitalet mener at helsevesenet er på god vei til å bli ødelagt på grunn av dagens ansettelses- og bemanningspolitikk.

­ Pasientbehandling blir prioritert, og det blir lite ressurser igjen til forskning og undervisning.

Utvalgets undersøkelse viste også at sykehuslegene i liten grad får tilskudd til utenlandsopphold for å tilegne seg kunnskap om nyvinninger om medisinsk viten og behandling.

­ Dette gjør det vanskelig å plukke opp nye og bedre behandlingsformer. Den manglende satsingen på forskning og utdanning er en kortsiktig tankegang, som vil gå utover legeutdanningen og dermed våre pasienter. Medisinfaget i Norge vil sakke akterut i forhold til resten av Europa, kommenterer Hørven.

Han forteller at 12,5 prosent av det statlige tilskuddet til Rikshospitalet er øremerket universitetsoppgaver, men det er ledelsen ved sykehuset som har som oppgave å fordele disse midlene.

­ Ifølge tjenesteplanene skulle de som er ansatt som professor II, jobbe 15 timer med forskning i uka, men dette blir ikke etterlevd. Skulle vi gitt dem tid til dette, måtte vi ansette 12-15 nye overleger, hvis vi samtidig skulle opprettholde tilbudet til våre pasienter, sier Hørven.

MANGLER KAPASITET

­ Vi har ikke kapasitet til å fristille mer tid til forskning og undervisning slik personellsituasjonen er i dag, sier sjeflege Arnt Jakobsen ved Rikshospitalet.

­ I dagens stillingsstruktur er det ikke tatt hensyn til at sykehusets vitenskapelig ansatte skal ha tid til forskning og undervisning. Skal de ha muligheter til dette, må vi ansette flere leger som kan avlaste dem, sier Jakobsen.

Ekspedisjonssjef Øyvind Sæbø i Sosial- og helsedepartementet forteller at helseminister Gudmund Hernes er oppmerksom på situasjonen ved sykehusene og vil komme med forslag til forbedringer. Departementet har nedsatt et utvalg som, etter planen, vil komme med sin konklusjoner i midten av mars.


Innhold Uniforum 04/96
Publisert 8. mars 1996 16:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere