Avansert utstyr (igjen)

Innhold Uniforum 04/96

FRA LEDELSEN

En gang i tiden het det kostbart utstyr, så ble det så dyrt at man valgte å kalle det tungt utstyr, og så ble det miniatyrisert og det passet bedre med avansert utstyr. Men samme hva man kaller det, kostbart er det, og Norge har en sørgelig mangel på det. Vi snakker om store, moderne instrumenter for forskning, stort sett innen medisin, odontologi og matematisk-naturvitenskapelige fag. «Moderne» er viktig i denne sammenhengen, det er nok av gamle instrumenter på sammenbruddets rand som holdes gang med en altfor stor innsats av personell og driftsmidler, ressurser som burde vært brukt til andre formål.

Hvor ille er det? Et utvalg under NAVF kom i 1991 frem til at «...de nærmeste 5 årene (1992­96) er det behov for investeringer til fornyelse av utstyrsparken med 400­500 Mkr (1990-kroner) for å opprettholde en akseptabel internasjonal standard». Siden denne innstillingen kom, har det skjedd lite, og i 1995 anslo Norges forskningsråd at behovet for avanserte instrumenter (verdi over 200 000) samlet kom opp i 750 Mkr. Dette er tall som er så store at det er umulig å rette opp innen ordinære tildelinger over universitetsbudsjettene, det sprenger også rammene for Forskningsrådets vanlige virksomhet.

Det kan sies mye om hvordan norsk forskning kom i denne situasjonen, men noe av svaret ligger i lang tids nedprioritering. Og det nytter ikke bare å skylde på økt studentopptak, dette går mye lengre tilbake. En akselererende teknologisk utvikling, kortere generasjonstid for instrumentene og en økt teknologisering av forskningen har også ført til at behovet for slikt utstyr har vokst jevnt og langt hurtigere enn utstyrsbevilgningene. At bevilgningene for tungt utstyr til tider har vært brukt til kontorutstyr og møbler til nybygg, viser hvor liten forståelsen for problemet har vært.

Forskningsrådet har nå tatt et initiativ for å komme på offensiven i denne saken, det vil bli etablert et program under området Naturvitenskap og teknologi for å arbeide med opprustning av avansert utstyr for norsk forskning på nasjonal basis. Bevilgningene over statsbudsjettet for 1996 inneholdt også en ekstratildeling til avansert utstyr på 25 Mkr, noe som kanskje ikke monner så veldig mye med de behovene som er akkumulert, men som i hvert fall gir en gledelig signaleffekt.

Forutsatt tilstrekkelig prioritering over sentrale budsjetter, står styret for det nye programmet overfor to hovedutfordringer. Den første blir å få norsk instrumentbasert forskning på fote igjen. Her er det ikke snakk om luksus, de instrumentene det søkes om, er hovedsakelig fornuftig, solid arbeidsredskap som er en forutsetning for å henge med i forskningsfronten. Den andre, kanskje største utfordringen, blir å utforme og få aksept for en bevilgningspolitikk som forhindrer at vi kommer så håpløst i bakleksen igjen i fremtiden. Det er ikke tilstrekkelig med skippertak her, den teknologiske utviklingen er uløselig knyttet til forskningsfremskritt i en del av de fagene det gjelder her. Følger vi ikke med, har vi i realiteten gått av toget, og det blir ikke nødvendigvis billigere å forsøke å komme med neste tog.

Knut Fægri
prorektor


Innhold Uniforum 04/96
Publisert 8. mars 1996 16:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere