«Heller midlertidig tilsatt enn permanent arbeidsløs»

ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

FRA LEDELSEN

(Foto: Ståle Skogstad)

Norsk arbeidsrett legger sterke restriksjoner på adgangen til å tilsette arbeidstakere midlertidig, både i privat og offentlig sektor.

Det er gode grunner til å ha slike regler, og det har vært og er en viktig sak for fagbevegelsen å hindre utstrakt bruk av midlertidig tilsetting. Den midlertidig tilsatte står svakt overfor arbeidsgiveren og kan i verste fall bli utsatt for rent vilkårlig behandling. Arbeidstakerne som gruppe har også en svakere stilling når mange av dem er midlertidig tilsatt, fordi det kan bli vanskelig å danne slagkraftige fagforeninger. En grunn til dette er at midlertidig tilsatte kan frykte at de blir upopulære hos arbeidsgiveren og ikke får tilsettingen forlenget dersom de engasjerer seg i en fagforening. En annen grunn er at midlertidigheten i seg selv svekker tilknytningen til arbeidsplassen og interessen for fagforeningsarbeid.

Dette er likevel ikke alt som er å si om saken.

Når det er lagt restriksjoner på midlertidig tilsetting, kan man frykte at arbeidsgivere som ellers ville ha søkt etter midlertidig arbeidskraft, i stedet lar jobben stå ledig, fordi risikoen ved å tilsette fast er for stor. I den grad dette er riktig, fører restriksjonene til økt arbeidsløshet. Det blir ofte argumentert slik fra Næringslivets Hovedorganisasjon.

På spørsmål om man foretrekker fast eller midlertidig arbeid, foretrekker de fleste det første. På spørsmål om man foretrekker midlertidig arbeid eller arbeidsløshet, foretrekker også de fleste det første. Det viktige spørsmålet er hvilket av disse to spørsmålene som er mest relevant.

Ved universitetet står vi ofte overfor et slikt dilemma. Et institutt trenger noen til å gi en bestemt undervisning, det fins en ung kandidat som er i stand til å gjøre jobben og godt kan tenke seg et kortvarig engasjement, men det ville være lite rimelig å tilsette vedkommende i fast vitenskapelig stilling uten å gi andre mulighet for å konkurrere. Begge parter er tjent med at det er adgang til midlertidig tilsetting.

Dessverre fins det eksempler på at Universitetet i Oslo i tidligere tider har hatt et uryddig forhold til spørsmålet om midlertidig tilsetting. Personer som har hatt grunn til å tro at de hadde fast jobb, har ikke fått dette godtatt uten kamp.

I de siste årene har universitetet som arbeidsgiver blitt seg sitt ansvar mer bevisst, men reglene er strenge og kompliserte, og man kan fort tråkke feil. Det er lett å forstå at den som har vært midlertidig tilsatt, men ikke når opp i vanlig konkurranse om faste stillinger, prøver å påberope seg lovfestet rett til fast tilsetting. Det er ikke like klart at en fagforening alltid bør støtte slike krav. I den grad kravet fører fram, kan det medføre at arbeidsgiveren må stramme ytterligere inn når det gjelder midlertidig tilsetting, til skade for mange medlemmer av samme fagforening.

Selvsagt skal universitetet følge de reglene Stortinget har vedtatt, og selvsagt er trygge arbeidsplasser et viktig sosialt gode. Likevel tror jeg alle parter er tjent med noe større mulighet for midlertidig tilsetting i vitenskapelige stillinger ved universitetet.

Aanund Hylland
dekan


ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96
Publisert 24. feb. 1996 14:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere