Billigere enn telefon, sikrere enn brev

ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

MIDTSIDER: ELEKTRONISK POST

Ill. av e-post Fotomontasje: Ståle Skogstad

Elektronisk post koster universitetet bare 17 øre pr. melding. I tillegg er systemet mer sikkert enn vanlig brevpost. Det elektroniske postsystemet er blitt et viktig tillegg, men ingen erstatning, for annen kommunikasjon.

AV HåKON FENSTAD

Internett er et verdensomspennende datanett med spesielle kjøreregler (protokoller). Dette nettverket kan brukes til forskjellige tjenester, for eksempel elektronisk post, World Wide Web (WWW) og newsgroups (forskjellige temalister som man kan abonnere på). I denne artikkelen blir kun elektronisk post omtalt.

NY TEKNOLOGI, GAMLE BEGREPER

For å ufarliggjøre og forklare ny teknologi overfører man ofte de gode, gamle begrepene til nyvinningene. Slik er det også for elektronisk post. (Bare navnet gjør at man tenker på frimerker og smaken av limet på konvolutter.)

Begrepene elektronisk postkontor, elektronisk konvolutt med innhold og elektronisk postbud er helt vanlige. Adressen: ola.nordmann@institutt.uio.no tilsvarer helt en vanlig adresse med navn, gateadresse, poststed og land.

Et elektronisk postkontor er en server (stormaskin). «Hovedpostkontoret» tar imot all elektronisk post som har poststedet uio. Derfra blir posten distribuert til mindre postkontorer som for eksempel admin, media eller jus. Til slutt ender den elektroniske konvolutten i din egen postkasse på skrivebordet.

90 prosent av alle meldingene som sendes internt på universitetet, kommer frem innen ett minutt.

17 øRE I PORTO

Antallet elektroniske meldinger som går gjennom systemet på universitetet, har steget jevnt og trutt. Den siste oversikten fra USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) viser at i fjor ble 3,8 millioner meldinger sendt/mottatt. Tilsvarende tall for 1993 og 1994 er henholdsvis 1,2 millioner og 2,0 millioner.

De totale utgiftene for drift av det elektroniske postsystemet er for 1995 på ca. 650000 kroner. Det inkluderer 1 1/2 stilling og en ny server (stormaskin). På grunn av økning i volum ser USIT det som nødvendig å investere i en ny server hvert år.

Utgifter for 1995 blir da 17 øre per melding. Mye rimeligere enn Telenors tellerskrittpriser eller Postverkets brevporto.

ANTALL BRUKERE

Ved universitetet er det 13200 registrerte brukere av det elektroniske postsystemet. Dette inkluderer alle de ansatte, hovedfagsstudenter og noen lavere gradsstudenter. Men det er bare 8000 aktive brukere av det elektroniske postsystemet. En enkel utregning viser at en gjennomsnittsbruker sender/mottar ca. ni meldinger pr. uke. Tallene er hentet fra en USIT-oversikt.

Storbrukerne ved USIT mottar over 500 elektroniske brev pr. dag.

USIT jobber med å rydde opp i det store antallet av ubrukte, elektroniske postkasser. Seksjonsleder Per H. Jacobsen ved USIT ser for seg at alle studentene skal ha tilgang til elektronisk post i fremtiden.

­ For USIT er studentene likestilt med de ansatte. Dessuten vil neste generasjon studenter komme rett fra gutte-/pikeværelset med lang Internett-erfaring, og da vil det være et tilbakesteg dersom de ikke får tilgang til det samme ved universitetet, sier han.

FEIL ADRESSERING

Det største problemet for mange brukere er at man ikke vet om mottakeren har fått meldingen man sendte. Den kan enten være feilsendt eller så leser ikke mottakeren elektronisk post i det hele tatt. Det finnes ingen mulighet for å sjekke om mottakeren har mottatt og lest meldingen.

­ Det samme gjelder for vanlig post, sier Jacobsen. ­ Du har ikke garanti for at mottakeren får brevet og virkelig leser det. Hvis den elektroniske adressen ikke stemmer, vil du få meldingen i retur av postmaster (hjelpefunksjon som betjenes av USIT).

I verste fall har du skrevet en ufullstendig adresse og så «hjelper» postprogrammet Eudora deg med å fullføre adressen. Da kan det gå riktig ille. Et eksempel på det finner du et annet sted på denne siden. Et dokument i forbindelse med en ansettelsessak ble sendt til feil person ved et helt annet institutt.

SIKKERHET

Til vanlig bruk er det elektroniske postsystemet sikkert tilstrekkelig.

­ Det er minst like sikkert som vanlig papirpost, sier Jacobsen. ­ Det er lettere for en utro tjener i Postverket å snoke i andres post enn det er å komme seg inn på en server.

Datatilsynet har pålagt universitetssykehusene å ha to atskilte nett. Et internt for sensitiv pasientopplysninger og et eksternt for forskning. Det er på sistnevnte nettverk de vitenskapelig ansatte er koplet opp mot «hovedpostkontoret» uio.

Det er ikke mulig å sende datavirus i et elektronisk brev. Men et virus kan bli overført hvis man mottar programvare som vedlegg til den elektroniske posten. Jacobsen mener likevel at systemet i det store og hele er sikkert for vanlige brukere som mottar Word-dokumenter som vedlegg.

BRUKES I UNDERVISNINGEN

Førsteamanuensis Pål Sørgaard underviser på et mellomfagskurs ved Institutt for informatikk. Han bruker både det elektroniske postsystemet, WWW og nyhetsgrupper i undervisningen. På mellomfagskurset Systembeskrivelse og språk har han 40 studenter.

­ Det er foreløpig ikke blitt for mange meldinger å svare på. Enten svarer jeg direkte til vedkommende eller så «klipper» jeg ut spørsmålet og legger det sammen med mitt svar ut på nyhetsgruppen, sier han.

I tillegg har han lagt alt undervisningsmateriell ut på WWW.

­ Meldingskulturen har falt på plass. Folk er mer tilbakeholdne enn hva de var før. Det blir ikke lenger sendt så mye irrelevant post ut på postlistene. Men jeg har sett tidligere at det fort kan ta overhånd.

TILLEGG ­ IKKE ERSTATNING

Sørgaard har brukt elektronisk post daglig i ti år og mener selv å ha bygd opp en følelse for hva dette medie er egnet til. Visse prinsipper bør knesettes, for eksempel at man ikke sender sensitivt materiale ved hjelp av elektronisk post.

­ Er du ikke redd for at beslutninger kan bli tatt ut av de formelle foraene og avgjort av noen få ved hjelp av elektronisk post?

­ I min forskergruppe møter vi hverandre én gang i uken, i tillegg sender vi to-tre meldinger til hverandre pr. dag. I hastesaker, for eksempel ved opptak, kan noen beslutninger bli tatt ved hjelp av elektronisk post. Men alle de andre i gruppen får melding om beslutningen.

­ Hva om ikke alle leser den elektroniske posten?

­ Det er uheldig, men vi møtes jevnlig og har utviklet en praksis over lang tid. Vi er bevisst på hva som kan avgjøres i møter og hva som kan avgjøres ved hjelp av nettet.

Sørgaard mener at en forskningsgruppe ikke kan begynne å fungere bare ved hjelp av elektronisk post. Det er feilaktig å tro at møter kan erstattes av meldinger via Internett. Disse blir kun et tillegg.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

Publisert 24. feb. 1996 14:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere