Manglende informasjon om Effektiviseringsprosjektet

ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

Elisabeth Halsen i prosjektadministrasjon skulle ønske at universitetets ansatte var sterkere opptatt av Effektiviseringsprosjektet. (Foto: Ståle Skogstad)

Effektiviseringsprosjektet ved universitetet er avhengig av tilbakemeldinger fra de ansatte for å finne kreative løsninger. Elisabeth Halsen i prosjektadministrasjonen innrømmer imidlertid at de selv ikke har vært flinke nok til å komme ut med informasjon.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

Effektiviseringsprosjektet ved Universitetet i Oslo er på full fart inn i fase 2, etter at støttefunksjonene rundt primæraktivitetene ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) og ved Det medisinske fakultet (MED) er kartlagt og vurdert. 29. februar begynner evalueringen av sentraladministrasjonen og Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT). Elisabeth Halsen innrømmer at informasjonen om Effektiviseringsprosjektet til universitetets ansatte ikke har vært god nok.

­ Prosjektet er derfor ikke godt nok forankret i systemet, sier hun.

ØNSKER åPENHET

­ Vi holder ikke tilbake opplysninger, men er interessert i et åpent samarbeid med dem prosjektet berører. Vi har som mål at arbeidsoppgavene skal bli gjort på en riktig måte og at hverdagen skal bli bedre for de ansatte. Det kan blant annet gjøres ved å kutte ned på administrativt dobbeltarbeid i forhold til primæraktivitetene, det vil si forskning, formidling og undervisning. For å kunne gjennomføre prosjektet på en god måte og utvikle kreative løsninger, er vi avhengig av tilbakemeldinger fra de involverte, sier Halsen.

MISNøYEN VED HF

Brukerundersøkelsen for de vitenskapelig ansatte ved HF tyder på at de ikke er fornøyd med den forskningsadministrative bistanden. Mange betegner både støtten til å ferdigstille publikasjoner og hjelpen til å organisere kontakt med publikum og medier som mangelfull. Medlem av HFs arbeidsgruppe, førsteamanuensis Tor Guttu ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, mener at dette kommer av at hans kolleger av gammel vane administrerer seg selv i slike saker og at de har erfaring for at instituttadministrasjonen ikke har kapasitet.

Petter Evjen, som har fulgt HFs arbeidsgruppe, fra konsulentfirmaet AT Kearney AS, mener at det kan spares mye inn på samkjøre støttefunksjonene og studentinformasjonen, som i dag er lagt ut på flere nivåer.

­ I dag er faren for trippelarbeid stor når både instituttet, fakultetet og sentraladministrasjonen er involvert i de samme sakene, sier Evjen.

LITEN RESPONS På MEDISIN

Ved MED tyder undersøkelsen på mange av de samme tendensene som ved HF. Blant annet ved at mange støttefunksjoner fordeler seg på flere nivåer.

Et av målene for endringsarbeidet ved dette fakultetet vil være i størst mulig grad å få saksbehandling og beslutninger på ett nivå. Det er et ønske om at ansvar og beslutninger skal skje på et lavest mulig nivå og at kontroll og dobbeltarbeid blir unngått. Leder for fakultetets arbeidsgruppe, kontorsjef Bjørn Hol ved Instituttgruppe for medisinske basalfag, forteller at responsen på spørreundersøkelsen blant de vitenskapelig ansatte, i motsetning til undersøkelsen blant studentene, ikke var god nok til at den kunne brukes.

­ Den dårlige responsen skyldes kanskje at de forespurte vet for lite om Effektiviseringsprosjektet, sier Hol.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

Publisert 24. feb. 1996 14:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere