Dyslektikere skal få bedre hjelp

ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

­ En del dyslektikere klarer å komme seg gjennom grunnskolen og videregående skole, fordi de får hjelp av lærere og foreldre. Men når de kommer til universitetet, øker lesemengden kraftig, og ofte er mye av pensumet på et fremmedspråk. Dermed kommer også behovet for å få utredet problemet, sier Helge Strømsø ved Institutt for spesialpedagogikk. (Foto: Ståle Skogstad).

Flere hundre studenter på universitetet lider av dysleksi (ordblindhet), og strever seg gjennom tusenvis av pensumsider. Nå forsøker man å finne gode måter å utrede dysleksi på og bedre tilbud til studenter som har slike lese- og skrivevansker.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

I over ett år har prosjektleder Helge Strømsø ved Institutt for spesialpedagogikk arbeidet med dysleksi-prosjektet, i samarbeid med Seksjon for funksjonshemmede studenter.

­ En del dyslektikere klarer å komme seg gjennom grunnskolen og videregående skole, fordi de får hjelp av lærere og foreldre. Men når de kommer til universitetet, øker lesemengden kraftig, og ofte er mye av pensumet på et fremmedspråk. Dermed kommer også behovet for å få utredet problemet, sier Strømsø.

DYSLEKTIKERE På ALLE NIVåER

Dyslektikerne på universitetet finnes på alle fag fra ex.phil. til doktorgradsnivå.

Prosjektet går nettopp ut på å lage gode metoder for å utrede dysleksi hos voksne, og finne ut hvordan man best kan tilrettelegge forholdene. Metodene for utredning hos barn og unge er gode, mens det er ikke tester for voksne på dette nivået.

I dag er det stor forskjell fra fakultet til fakultet når det gjelder støttetiltak og tilrettelegging for studenter med dysleksi. De fleste studentene får tilbud om én time lengre eksamen, noen får bruke PC under eksamen.

VANSKELIG MED FREMMEDSPRåKLIGE TEKSTER

Dyslektikernes problem er at de leser saktere enn «normale» studenter, og at de har større problemer med fremmedspråklig litteratur og tekster fullpakket med nye begreper. Mange har også problemer med rettskrivingen. Når dyslektikere skriver, bruker de ord som de vet de kan skrive riktig. Resultatet blir ofte tekster med et språk som er enkelt, nærmest banalt og uten variasjon i begrepsbruken. Selv om studentene er faglig på høyde med andre, klarer de ikke å få uttrykt det skriftlig.

­ Bruk av PC kan lette problemet med rettskrivningsfeil, som dyslektikere ofte har. På PC-en kan man bruke programmer for stavekontroll og synonymordbok slik at man kan få riktigere og mer variert språk, sier han.

Studentene må selv vite om problemet sitt før de kan få hjelp, men Strømsø får også henvist studenter som er blitt klar over sine problemer etter at en vitenskapelig ansatt har sagt ifra.

At studenten får kopi av manus til forelesningen, får ta den opp på bånd eller liknende kan være til stor hjelp - fordi de ofte kan slite med både å lytte og å skrive samtidig. Alternativ litteratur som er mer lettlest, kan også være til stor hjelp.

I løpet av våren blir det arrangert kurs om emnet for både ansatte og studenter.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

Publisert 24. feb. 1996 14:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere