Har majoriteten av studentene lite utbytte av undervisningen?

ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

DEBATT

På Aftenpostens forside leste vi 21/12 95 følgende overskrift: «Oslo-studentene billigst og latest». Inne i bladet var overskriften større: «Oslo-studentene stryker aller mest». Spørsmålet som reises er i virkeligheten: Klarer universitetene å gi majoriteten av studentene en brukbar utdanning?

På laveregradskursene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) får omkring 50 % av dem som består, en karakter på 2.5 eller dårligere, og vi som gir karakterene, vet at studentene da har dårlige kunnskaper. Da det dessuten ikke er uvanlig at mange stryker, er det en mulighet for at over 50 % av studentene har lite utbytte av undervisningen.

Jeg kan peke på tre mulige årsaker til dette:

1. Fakultetet har ikke råd til å avvise studenter som mangler forutsetninger for studiet

I dag er opptaksgrunnlaget ved MN bare generell studiekompetanse. Fakultetet må derfor - dessverre uten å erkjenne det - gi kurs som helt eller delvis tilsvarer linjefagene i matematikk, fysikk, kjemi og biologi i den videregående skolen.

Når et matematisk-naturvitenskapelig fakultet ikke har opptakskrav, kan årsaken bare være at økonomien er avhengig av studenttallet.

2. Stor variasjon i evner - ingen variasjon i studietid

Til tross for stor variasjon i intellektuelle evner hos studentene, tillates liten variasjon av studietiden. Departementet som normerer tiden, forutsetter selvfølgelig at et flertall av studentene får en brukbar utdanning. Men pensum fastsettes ikke av departementet, og fordi universitetene skal gi forskningsbasert hovedfags- og doktorgradsundervisning, må studiet legges opp med dette for øye.

I naturfagene har kunnskapsmengden økt enormt i løpet av de siste 25 år, og pensum er ofte så stort at en gjennomsnittsstudent ikke har mulighet til å oppnå noen særlig grad av forståelse, vel å merke innenfor normerte tid.

Hvis mange studenter gjør det dårlig til eksamen, vil lærerne senke eksamenskravene i stedet for å redusere pensum. Dette er årsaken til at 2.5 i dag innebærer dårlige kunnskaper.

3. Studieordningen hindrer studentene i å studere

MN-fakultetet har et tilbud på om lag 300 kurs for laveregradsstudenter. Mange tar tre til fire eksamener i semestret og bruker mye tid til overfladisk eksamenslesning. Fra studentenes timeplaner er det lett å se at de ikke har tid til å studere på egen hånd. Uansett hva man underviser i, mangler en del av studentene derfor de kunnskapene som er nødvendig for å følge med. Er det for mange slike studenter, læreren ta hensyn til dem, med den følge at det blir for kort tid til å diskutere det som egentlig skulle være pensum. En biolog må undervise elementær matematikk og fysikk, i stedet for biologi. Resultatet er at studentene går videre til neste kurs med kanskje enda dårligere forutsetninger.

Når KUF «oppretter» studieplasser, blir det i dag ansatt hjelpelærere, det settes flere stoler inn i auditorier og laboratorier, men undervisningen foregår som før og kvaliteten synker. Blir universitetet pålagt å ta imot store deler av ungdomskullet også når årsklassene blir mindre, det gjøres noe mer - ikke bare av hensyn til de 50 % av studentene vi her snakker om - men av hensyn til universitetet som institusjon.

Som innledning til en diskusjon foreslår jeg for MN-fakultetets vedkommende følgende:

1. Fakultetet må erkjenne åpent at introduksjonskursene i matematikk, fysikk, kjemi og biologi delvis tilsvarer linjefag og istedet gi studieforberedende kurs som offisielt må bli godtatt som linjefag. Hele den normerte studietiden må kunne brukes til universitetsutdanning.

2. Kursene bør reduseres i antall og få et omfang som tilsvarer ett semesters arbeid. Resultatet bør måles ved flere prøver fordelt over hele semestret. Da vil jevnt produktivt arbeid erstatte skippertakene foran eksamen, og studentene vil hele tiden få tilbakemeldinger om hva de må arbeide mer med.

3. Studentene bør bruke tre uker av hvert semester til å skrive om et oppgitt emne og få oppgaven rettet både språklig og faglig.

4. Det bør utarbeides et begrenset antall studieveier som gir alle studenter muligheter for omstilling og etterutdanning etter at de er kommet ut i et yrke.

Det blir nå planlagt en såkalt cand.mag.-reform.

Jeg frykter dessverre at studieopplegget er så stivnet at lite kan gjøres uten en virkelig gjennomgripende forandring. Til ettertanke siterer jeg derfor fra di Lampedusas Leoparden: «Nå må noe gjøres, for at alt skal bli som før.» Dette bør ikke være målet for cand.mag.-reformen.

P.S. Uniforum, der man burde kunne diskutere universitetets problemer, har som politikk at ethvert problem uansett viktighet skal diskuteres ved hjelp av om lag 4000 tegn. Interesserte kan derfor få en mer fullstendig utgave av innlegget over E-mail fra arne.lovlie@bio.uio.no

Arne Løvlie
Biologisk institutt


ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96
Publisert 24. feb. 1996 14:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere