Forenklet bibliometri

ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

DEBATT

Uniforum nr. 2/96 er det et større oppslag hvor blant annet avtroppende dekan, professor Tore Hansen, kommer med kritikk av psykologene for lite aktiv publisering.

Og det hele tar utgangspunkt i PsychLIT-registrerte artikler. De forskere som har publisert artikler i denne databasen, får et slags «godtatt-stempel». Er han ikke registrert her, er man på en måte ikke seriøs forsker.

Undertegnede vil med dette først og fremst benytte anledningen til å advare mot altfor stor tro på enkle metoder når det gjelder bibliometri - det å måle forskning og forskningspublisering. Til det er floraen av baser, indekser og bibliografiske hjelpemidler for mangfoldige og varierte i innhold og omfang. Det er svært få , selv blant erfarne fagreferenter(universitetsbibliotekarer), som klarer åholde oversikten over det univers vi i dag har å holde oss til. Vi må blant annet skille mellom norske og internasjonale databaser og bibliografier, mellom dem som dekker bøker og dem som dekker tidsskriftartikler og dem som dekker begge deler. Vi må skille mellom dem som er fagspesifikke og dem som mer generelle. Vi må skille mellom dem som har et stort omfang og dem som er «smale». Og ikke minst - vi må være klar over alt det stoffet som er vanskelig gjenfinnbart og det som ikke er gjenfinnbart fordi det knapt dekkes av de hjelpemidler som står til rådighet!

Når det gjelder den konkrete basen som er nevnt,PsychLIT, så dekker den mye av psykologi-litteraturen som publiseres i verden, men den er ikke fullstendig dekkende. For vår del ville vi i en slik undersøkelse avgjort supplert med blant annet Social Sciences Citation Index og Science Citation Index. Et klassisk problem er ellers at svært mange artikler ikke er tilgjengelige når de inngår som artikkel i en bok som er redigert. Da vil ofte redaktøren(e) være gjenfinnbare, men ikke de enkelte artikkelforfattere. (Det gjelder ikke PsychLIT, men det fremgår ikke av undersøkelsen referert i Uniforum om man også har tatt med den delen av PsychLIT som inneholder bøker. Dessuten er PsychLIT heller ikke her fullstendig dekkende.)

Når det gjelder norske tidsskriftartikler, er de gjenfinnbare i NOTA, men den dekker bare ca. 10 prosent av den norske tidsskriftbestanden. Den er gjenfinnbar både i trykt utgave, on-line og i CD-rom-versjon, men den har altså et meget smalt omfang.

Et dilemma til: det er det problem en liten språknasjon står overfor. Det kan nok ofte være tilfeldig hvilke norske akademiske tidsskrifter som ligger inne i de utenlandske basene. Og dekkes de ikke i basen, blir selvsagt gjenfinningen skjev.

Det kanskje alvorligste problemet man for tiden står overfor, er at den betydelige mengden av forskningsrapporter og notatserier som i dag strømmer ut fra norske institutter og forskningsinstitusjoner, ikke kan søkes i noen felles base, med felles søkespråk. Noe vil kunne finnes i BIBSYS, noe i UBO:BOK, men det hele er meget tilfeldig.

I det hele er IT et slagord som er populært, men skal baser og gjenfinning fungere, må de ha fag-faglig styring og kontroll, slik er det ofte ikke i dag.

Til slutt: Hvordan måler man den boken eller de få bøker eller artikler som er framifrå eller epokegjørende, mot de mange og ordinære. Thorleif Schjelderup-Ebbe skrev ikke mye - men hans «hakke-lov» er blitt en klassiker.

Bredo Berntsen, førstebibliotekar og fagreferent i statsvitenskap ved SV-biblioteket
Jan Fredenborg, universitetsbibliotekar og fagreferent i psykologi ved SV-biblioteket


ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96

Publisert 24. feb. 1996 14:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere