Ivar Aasen mot de kulturelle

ForrigeInnholdNeste Uniforum 02/96

Kjell Venås er den fjerde i rekken som innehar professoratet som var tiltenkt Ivar Aasen. (Foto: Ståle Skogstad)

Da forslaget om at Ivar Aasen burde bli tildelt professorat ved Det Kgl. Frederiks Universitet, ble dette sterkt motarbeidet blant forkjemperne for det kulturelle sprog.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

I løpet av 1870-årene var det mange som ivret for at Ivar Aasen skulle få tildelt et professorat ved Det Kgl. Frederiks Universitet. Aasen hadde utgitt sine viktigste verk, og han var høyt respektert blant mange språkmenn i Norge. I 1864 kom Norsk Grammatik og ni år senere Norsk Ordbog.

Men det var også krefter som var sterkt kritiske til forslaget om å opprette et eget landsmålsprofessorat. Professorene Sophus Bugge og Johan Storm mente det var galt å opprette et professorat i et språk som ingen skrev entydig. De hevdet at det kulturelle sprog var det eneste språket vi burde konsentrere oss om. Storm holdt til og med egne foredragsserier hvor han rakket ned på ideen om et landsmål, med Aasen som en av hans mest trofaste tilhørere. Aasen ble derfor aldri tilbudt noen stilling ved universitetet.

Når det gjaldt ideen om et eget professorat, var Aasen selv ikke overvettes begeistret. «Synes dere at jeg ser ut som en professor?» var hovedpersonens lakoniske kommentar til debatten. Han mente at han ikke passet til å stå bak et kateter og holde forelesninger for studenter ved universitetet.

For ytterligere å bekrefte Aasens respekt, eller kanskje aversjoner, mot den akademiske sfære bør det nevnes at han i 1857 avslo å være med på opprettelsen av Det Norske Videnskaps-Akademi. Aasen hevdet at hans arbeid ikke var vitenskapelig nok.

«Synes dere at jeg ser ut som en professor?» undret Ivar Aasen da det var krefter som ville opprette et eget professorat for språkmannen ved Det Kgl. Frederiks Universitet. (Blyanttegning av Mathias Skeibrok fra 1886)

JOHAN SVERDRUPS INNTOG

Ved Johan Sverdrups inntog som statsminister i 1884 ble den offentlige holdning til landsmål endret. Med sitt program for å skape størst mulig selvstendighet i forhold til Sverige hadde han en framtidsvisjon om at Aasens landsmål skulle bli hovedspråket i Norge. I 1885 vedtok Stortinget at det skulle opprettes et landsmålsprofessorat ved Det Kgl. Frederiks Universitet. Moltke Moe ble innstilt som professor i landsmål og folketradisjon samme år. Moe var imidlertid kun opptatt av folketradisjon, og han var ingen ekspert på landsmål, som han svært sjelden holdt forelesninger om. I 1899 ble det tidligere professorat delt, og Marius Hægstad ble vår første professor i landsmaal og dets dialekter.

­ Det skulle likevel bli mykje strid før landsmålet kunne brukas fritt ved universitetet. Dette er inga ærerik historie for universitetet vårt, sier professor Kjell Venås ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Venås er tredjemann i rekken som har overtatt stillingen etter Hægstad. Venås ble tilsatt som professor ved Universitetet i Oslo 50 år etter at Hægstad trådte av i 1922.

AASEN-BIOGRAFI

I forbindelse med at det i år er hundre år siden Aasen døde, vil Venås i løpet av våren komme med en biografi om hans arbeid og liv. Han har kalt boka Då tida var fullkomen. Ivar Aasen. Tittelen spiller på at Aasen gjennomførte sitt arbeid på en historisk sett riktig tid.

­ Det frie Noreg mangla eit eige skriftspråk. Samfunnet var difor ope for ein ny innsats på dette feltet, sier Venås.

Da Aasen kom til Kristiania, fulgte han Johan Sebastian Welhavens forelesninger i litteraturhistorie og Rudolf Keysers forelesninger i gammalnorsk, uten at han tok noen eksamen ved universitetet.

­ Han hadde godt samarbeid med historieprofessor P.A. Munch, Rudolf Keyser, C.R. Unger og andre sentrale folk ved universitetet. Spesielt var Munch til stor hjelp og støtte for Aasen.

Venås mener at Aasens arbeid med å forske i norsk språk og å skape et landsmål ikke kan overvurderes.

­ Han skapte eit skriftspråk på eiga hand. Det er ei sjelden bragd i verdshistoria.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 02/96
Publisert 10. feb. 1996 12:03 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere