Rollespill for å lære empati og forståelse

ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96

Krigen på timeplanen:

- Undervisningsopplegget er utformet slik at elevene skal lære å analysere hva som skjedde under krigen, trekke konklusjoner og lære empati, sier Harald Frode Skram, amanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS). (Foto: Ståle Skogstad)

«Du er ein frisk, vaksen person i Noreg hausten 1943. Denne veka fekk du ikkje kjøpt noko på svartebørsen, eller bytt til deg noko for klede eller møblar, og du fekk ikkje noko frå slektningar på landet. Difor må du i ei veke leve på det du får utlevert på rasjoneringskorta».

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Slik lyder en av oppgavene i undervisningsopplegget «Fritt Noreg», beregnet på elever i grunnskolen,. Elevene skal i en uke leve på krigsrasjon.

­ Vi har tatt utgangspunkt i hva elevene skal lære. Gjennom oppgaver, rollespill og bruk av autentiske dokumenter fra den andre verdenskrig ønsker vi å gi elevene mulighet til å lære mer om krigen. Kunnskapen skal kunne anvendes. Det viktigste målet med all undervisning må være at elevene skal kunne klare seg utenom klasserommet, sier amanuensis Harald Frode Skram ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS).

Han har vært sentral i arbeidet med undervisningsopplegget, som består av et idéhefte til undervisningen og et tykt dokumentvedlegg, sammen med didaktikerne Erik Lund og Helge Tveterås. Dette kom til skolene med en stor mappe med trykksaker fra krigens dager og heftet «Fra krig til fred». Undervisningsopplegget er et tilbud til lærerne, og kan brukes i ungdomsskolen og videregående skole.

LæRER OM IDEOLOGI

- Undervisningsopplegget er utformet slik at elevene skal lære å analysere hva som skjedde under krigen, trekke konklusjoner og lære empati. Elevene skal lære mer om ideologi ved å se ting fra et nasjonalistisk, sosialistisk og liberalistisk synspunkt, forteller Skram.

Opplegget er utradisjonelt i forhold til vanlig undervisning. Rollespill har fått en sentral plass.

­ Ved å spille roller blir ikke kunnskapen bare liggende i hjernen, men aktiviseres. Man må vurdere forhold fra et ståsted som ikke er vanlig i ens hverdag. Dermed kan eleven få dypere kjennskap til hvordan det var under krigen, sier Skram.

Han mener det er viktig å avdemonisere NS-sympatisørene.

­ Man må se på den enkeltes situasjon sosialt, økonomisk og familiemessig for å forstå hvorfor enkelte kunne synes å være predisponert for å bli NS-medlem. Svært mange velger å glemme disse sidene når man snakker om NS-folk, som ofte fremstilles som dumme eller onde - eller begge deler, sier han.

Skram ønsker at elevene skal få kunnskaper om hva som virkelig skjedde, og beherske ideologien.

­ Med det mener jeg at de skal trenge så dypt inn i tenkningen at de ser hva som kan fremstå som positivt og samtidig forstå hvor dette kan føre hen. Den undervisningen vi legger opp til, fører til at elevene arbeider «demokratisk», det vil si at de lærer å spørre og undersøke og trekke konklusjoner selv, sier han.

AUTENTISK KILDEMATERIALE

I avisen Trondheims-pressens ettermiddagsnummer 9. mai 1945 kan man lese at fienden har kapitulert. Befolkningen oppfordres til å opptre med verdighet og omtanke. Avisen er en del av mappen «Fra krig til fred». Den inneholder gjenopptrykk av originaler av passersedler, illegale aviser, plakater, direktiv og ikke minst en kassett med autentiske innslag av Quislings tale, Kong Haakons tale og nyheter og særmeldinger fra London. Bak prosjektet står tidsskriftet Forsvarets Forum i samarbeid med Regjeringens frigjøringskomité og Institusjonen Fritt Ord.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96
Publisert 29. jan. 1996 09:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere