Færre får møte i det nye Kollegiet

ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96
Den nye universitetsloven gir rom for større åpenhet. Loven slår fast at kollegiemøtene skal være åpne, hvis ikke organet selv fastsetter at det skal holdes for lukkede dører. Universitetsledelsen går inn for det siste. I tillegg får fagdirektørene innskrenket sin møterett.

AV HåKON FENSTAD

Lov om universiteter og høgskoler trådte i kraft 1. januar i år. Den gir rom for større åpenhet i universitetets styringsorganer. I kapittel 5, § 21, punkt 5 står det: «Møter i styringsorganer, styrer eller utvalg holdes for åpne dører. Vedkommende styringsorgan, styre eller utvalg kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. ...»

Rektor Lucy Smith vil at den gamle praksisen med kollegiemøter bak lukkede dører skal fortsette og fremmer dette som forslag på neste kollegiemøte.

­ Det er ikke riktig at alle styringsorganer skal være åpne. Loven gir rom for det, men vi vurderer hva som er mest hensiktsmessig ut fra arbeidet her på universitetet. For universitetet og kollegiearbeidet vil resultatet bli langt bedre hvis vi ikke har åpne dører, sier Smith.

Hun mener at man ikke vil få den samme frie diskusjonen hvis møtene er åpne. Hun vet ikke om et eneste styre som har åpne styremøter.

­ Stortinget har åpnet for en mulighet som er helt uvanlig og upraktisk. De har gjort det ut fra en henvisning til at samfunnet er mer åpent, sier Smith.

INNSKRENKER MøTERETT

Rektor Lucy Smith og universitetsdirektør Tor Saglie vil også begrense fagdirektørenes møterett i Kollegiet.

Frem til nå har det vært praksis at fagdirektørene i administrasjonen har møtt som saksbehandlere med talerett, uavhengig om de har hatt saker på dagsorden.

Saglie begrunner innskrenkelsen med at det frem til sommeren ikke bør være for mange administrative personer til stede, for å la det nye Kollegiet finne sin stil og stemning. De fagdirektørene som ikke er til stede, vil bli informert om kollegiearbeidet i ettertid av Saglie eller assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien.

­ Fagdirektører som har saker på dagsorden, får være til stede under behandlingen av sine saker. De som ikke har saker oppe, har sikkert andre presserende oppgaver å ta seg av, sier Saglie.

­ Kan de ikke selv vurdere sin tilstedeværelse?

­ Det syns jeg ikke. Det er fremmet viktige argumenter for å delta, men dette må vurderes opp mot det behovet som det nye Kollegiet har for å fungere ordentlig. Etter prøveperioden får vi vurdere hva de fagdirektørene som har hatt motforestillinger mot den nye ordningen, har å si og hvordan møtevirksomheten har vært.

Som møteleder er det viktig for Lucy Smith at det ikke er for mange personer til stede:

­ Kollegiet består nå av 13 mennesker. Det er egentlig for mange til å være et godt og effektivt styringsorgan, derfor må vi prøve å redusere antallet av ikke-medlemmer. Men vi vil sikkert ha en relativt elastisk tolkning av hvilke saker som angår hvem, sier hun.

­ Jeg har av og til fundert på om det er god anvendelse av fagdirektørenes tid, å sitte der hele tiden og høre på, legger hun til.

Kollegierådsmøtene skal fortsatt være åpne for alle.

ANDRE KANALER

De fagdirektørene som Uniforum har snakket med, var knappe i sine kommentarer.

­ Når rektor og direktør har fattet den beslutningen, er jeg lojal i forhold til det vedtaket. Da er mine ønsker og behov uinteressante, sier personaldirektør Grethe Fjeld Heltne.

­ Hvilke fordeler gir det deg å være til stede i kollegiemøtet?

­ Det gir en læringseffekt. Vi kommer da i bedre kontakt med Kollegiets oppfatninger om de sakene som behandles, sier fungerende økonomisjef Rolf Petter Søvik.

­ Det er viktig av hensyn til saksbehandlingen i Kollegiet at vi får vite hvordan de tenker og hvordan de ønsker saker fremstilt. Andre måter å holde kontakten med Kollegiet på, er gjennom kollegieseminarer og budsjettmøter, sier studiedirektør Toril Johansson.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96
Publisert 29. jan. 1996 09:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere