Det norske instituttets mor

ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96

Kontorsjef Berit Buonomo, madre all' Istituto di Norvegia.

Professor Hans Peter L'Orange (1903-83) var Det norske instituttets far. Han var dets grunnlegger. Kontorsjef Berit Buonomo har i tredve år vært instituttets mor.

Berit Frigaard giftet seg i 1959 med en italiener, ble til Berit Buonomo og bosatte seg i Napoli.

I 1966 begynte hun som sekretær i den terrakottafargede herskapsvillaen på Gianicolo-høyden over Trastevere i Roma, noen få år etter at det norske instituttet hadde flyttet inn der. L'Orange var hennes sjef, den første av en lang rekke bestyrere. Hun har opplevd dem alle: Per Jonas Nordhagen, Hjalmar Torp, Ståle Sinding Larsen og Magne Malmanger.

­ Jeg hadde språkstudier og lærerskole bak meg. Det jeg kunne selge her i tillegg til min kunnskap om Italia, var det å være mamma, sier Buonomo. Hun har for så vidt likt sin rolle som husets mor. Men hun tror ikke en mann i samme stilling ville ha møtt forventninger om at han skulle ordne opp i beboernes livskriser.

Innendør detaljer fra Det norske institutt.

BÅDE NORSK OG ITALIENSK

Vi sitter på hennes travle kontor der medarbeidere kommer innom for å konferere om de sakene de holder på med. I tillegg til jobben som kontorsjef tar hun på seg oversetteroppdrag. Hun har et bein i den norske og et i den italienske kulturen. Hennes oppgave blir å formidle kontakt mellom de to kulturene.

­ Jeg synes jeg har en komplisert jobb. Det er ikke alltid lett å formidle kontakt mellom det norske og det italienske. Mange nordmenn kommer ned her uten å kjenne den italienske kulturen, sier hun. Men hun ser samtidig det privilegiet hun har ved at hun daglig får møte både den italienske og den norske kulturen.

Hennes rolle som bindeledd mellom de to kulturene er i tråd med L'Oranges ønske om hva som skulle være instituttets hovedoppgave.

L'Orange ville at instituttet skulle fungere som et levende kontaktsystem mellom de norske forskerne, kunstnerne og arkitektene og de italienske universitetene, instituttene, museene og fagbibliotekene. Det er viktig at norske forskere og studenter får utnyttet sitt opphold i Roma ved å få italienske kontakter, mente han.

L`ORANGE PÅ NÆRT HOLD

I mange år brukte han sin sterke personlighet og sitt formidlingstalent til å påvirke skipsredere, politikere og universitetsfolk til å etablere et norsk institutt i Roma. Og han klarte det.

­ Det går mange anekdoter om L'Orange. Han var en fargerik og generøs person, sier Buonomo. Han bodde sammen med sin kone Berit i instituttets bestyrerleilighet, som for få år siden ble bygd om til kontorer.

­ Ofte stampet han stokken sin i gulvet og brølte «Berit !». Han skulle ha hjelp enten av meg eller henne, forteller Buonomo, men legger til at han var en gammeldags gentleman. Hun har mange gode minner om ham.

KONTORSJEF BUONOMO

I 1990 ble Buonomo kontorsjef. Forholdet mellom bestyrerne og kontorsjefen kan, her som på mange andre universitetsinstitutter, skape visse brytninger.

­ Det gjør det ikke enklere at jeg er kvinne, mens alle styrerne har vært menn. De har sin faglige kompetanse, mens jeg besitter den lokale kompetansen, sier hun. I dag har Buonomo ansvar for en sekretær, en bibliotekar og vaktmesterparet.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96
Publisert 29. jan. 1996 09:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere