­ Skal være en aktiv del av universitetet

ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96

Det norske institutt i Roma:

Bestyrer Magne Malmanger på taket av Det norske institutt , med vid utsikt mot Roma. Bildet til høyre viser Det norske institutt fra utsiden.

ROMA: ­ Det er ikke noen vits i å ha et institutt i Roma uten at det gir feedback til universitetsmiljøet hjemme, mener professor i kunsthistorie, Magne Malmanger.

TEKST OG FOTO MARGARETH B. BENTZEN

Minst ett tverrfaglig forskerseminar pr år har Magne Malmanger forsøkt å få til i sin tid som bestyrer. Han har snart fullført to perioder som bestyrer ved Det norske institutt i Roma. I april reiser han hjem til Norge etter åtte år i byen.

I forrige semester deltok fornøyde forskere på et seminar om forholdet mellom tekst og bilder, det såkalte «Laokoon»-seminaret. Dessuten arrangerte det tverrfaglige forskningsprosjektet «Retorikk, kunnskap, formidling» ved Universitetet i Bergen et seminar om status for den retoriske tradisjonen. Tidligere temaer som Malmanger har stått bak, er «Den evige stad» (om byproblematikk), «Klassikk og klassisime» og «Barokkens verden». Barokken er den perioden som er Malmangers spesialfelt ved siden av renessansen, og han har redigert en bok fra seminaret om barokkens verden.

ARKEOLOGI OG KUNSTHISTORIE

Forskningen ved instituttet foregår stort sett individuelt. I dag er det tre faste forskere ved instituttet. Det er i tillegg til Malmanger Marit Lange og Laszlo Berczelly, begge førsteamanuenser.

Instituttet er i dag først og fremst konsentrert om arkeologiske og kunsthistoriske prosjekter, selv om også andre av universitetets forskere og studenter kan komme hit.

Tre arkeologiske prosjekter har vært under arbeid i hans tid som bestyrer. Det ene er utgravingen av jernalderbyen Ficana, en by utenfor Roma. Det andre er Castor og Pollux-templet på Forum Romanum. Under forberedelse er det fellesnordiske prosjektet som går ut på å grave ut byen Cales mellom Roma og Napoli. De to førstnevnte prosjektene er nå i publiseringsfasen.

­ Utgravingen av Cales (fra 334 f.Kr.) er et år forsinket, fordi de antikvariske myndighetene ennå ikke har behandlet søknaden om utgravingstillatelse ennå. Det er nettopp når man arbeider med slike utgravingsprosjekter man får mye kontakt med de to andre nordiske instituttene her i Roma, det danske og det svenske, sier Malmanger.

STOR PÅGANG FRA STUDENTER

Som bestyrer har Malmanger forsøkt å øke undervisningen for studenter.

­ L'Orange var en utpreget formidler. Han underviste husmødre og andre grupper som kom til Roma i tillegg til studentene. At studenttallet ved universitetet har økt så voldsomt i de senere årene, særlig på kunsthistorie, gjør at pågangen for å få opphold ved instituttet har vært stor. Så stor er den at andre grupper har hatt vanskelig for å slippe til, sier Malmanger.

Det såkalte «høstkurset» er blitt en tradisjon ved instituttet. Det varer fire-fem uker og alternerer mellom to varianter. Den første varianten går fra antikken til år 1300 og den andre fra år 1300 til begynnelsen av det 19. århundre.

Instituttet arrangerer dessuten to måneders mellomfagskurs i kunsthistorie og klassisk

arkeologi.

­ Jeg har satt i gang egne hovedfagskurs. Det bygde på at studentene fulgte et seminar i vårsemestret og avsluttet med 14 dager i Roma. Vi hadde meget gode erfaringer med denne ordningen, men jeg la det bort fordi mange studenter ble forhindret fra å delta fordi de ikke hadde råd. Ordningen bør gjeninnføres når instituttet får reisestøtte.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96

Publisert 29. jan. 1996 09:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere