DEBATT Den store eksamenskomedien

ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96


Det finnes alternativer til den type eksamensoppgaver som gis i dag, mener Arne Løvlie.

 

Etter høstens og vårens sensurarbeid blir jeg alltid grepet av depresjon: Hvilken hensikt har denne eksamenskomedien?

På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet begynner eksamen i midten av november og i midten av mai. Med en eksamenssal på 250 plasser vil det hvert år ta seks­åtte uker å avvikle eksamen, og dag etter dag fylles derfor gymnastikksaler og store lesesaler med frustrerte unge mennesker som har brukt om lag en måned av semestrets tre-fire til eksamenslesning - en form for lesning som ikke alltid belaster langtidshukommelsen og fremmer forståelse. Hvert år blir mer enn 10 000 eksamensbesvarelser bedømt. Bruker faglærer og sensor hver 30 minutter per besvarelse, tilsvarer dette rundt 1300 dagsverk. Faglærerne lager dessuten eksamensoppgavene - cirka 300 ulike eksamenssett i året - og behandler sammen med sensor klagesaker.

Universitetet i Oslo bruker om lag 34 millioner kroner per år på eksamensavvikling. MN-fakultetet bruker cirka 4.5 millioner kroner, hvorav sensorene får utbetalt mindre enn 1.5 millioner. Resten må antas å gå til eksamensvaktene. Utgiftene til det administrative apparat som settes i bevegelse, er ikke inkludert. Mange vil derfor sikkert si at eksamensoperasjonen slett ikke er så dyr, men spørsmålet er likevel hva som oppnås. Etter min mening ingenting, utover det som ville kunne oppnås med et enklere system.

Spørsmål nr. 1: Er studieordningen tilpasset dagens studenter?

MN-fakultetet har et undervisningstilbud på rundt 300 ulike kurs i grunnemner og videregående emner (0-, 1- og 2-nivå), og studentene må ta to eller flere eksamener per semester. Når vi vet at Biologisk institutt ved UiO har flere kurs for undergraduates enn Harvard, er det berettiget å spørre om vi ikke har et noe for høyt kurstilbud. Ville det ikke være mulig å redusere antall kurs og antall eksamener? (Jfr. Reform 94).

Spørsmål nr. 2: Kan vi gjøre eksamen enklere ved å bruke andre oppgavetyper?

Det er mange måter å prøve kunnskaper, forståelse og evne til problemløsning på. Multiple-svar-spørsmål kan for eksempel brukes, og det er en myte at slike spørsmål er en dårlig erstatning for eksamensoppgaver av den type som brukes i dag. Sensureringsarbeidet kan automatiseres og rettferdigheten ville kunne skje fyllest uten bruk av ekstern sensor.

Jeg vet ikke om noen utenlandske universiteter som bruker ekstern sensor på 0-, 1- og 2-nivå.

Spørsmål nr. 3: Er det nødvendig å bruke en karakterskala som opererer med 31 ståkarakterer og 20 ulike karakterer for ikke-bestått?

I USA, Canada, England og Sverige brukes det en mye enklere karakterskala, og det er litt av et mysterium hvorfor det ikke også gjøres i Norge.

Det vil lette sensurarbeidet svært hvis vi kunne bruke en karakterskala med karakterene A, B, C og D. Studenter som har kunnskaper og kan bruke dem til å løse problemer, får A (tilsvarer karakterintervallet 1.0­1.9). B gis til studenter som har akseptable kunnskaper, men som er dårligere problemløsere (tilsvarer karakterintervall 2.0­2.5). Studentene i gruppe C (karakterintervall 2.6­4.0) demonstrerer at de har svært mangelfulle kunnskaper; de har skrevet ett eller annet som etter velvillig tolkning synes å ha relevans til oppgaven. D er ikke-bestått. Det er sjelden uenighet mellom sensor og faglærer når det gjelder plassering innenfor de nevnte karakterområder, og med et forenklet karaktersystem vil sensor derfor være overflødig.

Det hadde vært naturlig å forandre karaktersystemet da den USA-inspirerte studieordning ble innført tidlig på 60-tallet. Men hadde man da utfordret universitetskonservatismen, hadde det kanskje ikke vært noen ny studieordning. Nå - tredve år senere - burde vi imidlertid kunne få forandret karaktersystemet!

Er det noen som vil argumentere for fortsatt bruk av en karakterskala med 31 karakterer for bestått og 20 karakterer for ikke-bestått?

Gjennomsnittskarakteren for de fleste kurs ligger omkring 2,5, og det er derfor en mulighet for at 50 % av de studenter som består eksamen, har meget mangelfulle kunnskaper. Når vi så i tillegg vet at en strykprosent på 20 eller mer ikke er uvanlig, må konklusjonen være at det er noe fundamentalt galt.

Det er nå innledet en diskusjon om en såkalt «styrking» av cand.mag,-graden. Det kan i hvert fall ikke skje ved at studentene undervises som før og går opp til flere eksamener av den type vi har i dag.

Til slutt et spørsmål til ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: «Oppfatter fakultetet den sterkt fragmenterte undervisningen, de mange eksamener som er en følge av dette og eksamensresultatene som et problem?» Svaret vil sikkert ikke være uten interesse for andre fakulteter ved universitetet som måtte være interessert i å legge om sitt studium.

Arne Løvlie

Biologisk institutt


ForrigeInnholdNeste Uniforum 01/96

Publisert 29. jan. 1996 09:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere