Endringer på tampen


Den nye universitetsloven:

­ Den nye universitetsloven trer i kraft 1. januar 1996. Rektor Lucy Smith er skuffet over flere av de endringene som ble gjort i siste fase.

AV RAGNHILD BUGGE

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen kom på slutten av lovforarbeidet med forslag til endringer som senere ble tatt til følge av Odelstinget og Lagtinget. Nå gjenstår bare en mindre finpussing før loven kan sanksjoneres av Kongen i statsråd.

Den nye loven pålegger institusjonene å ha fra to til fire eksterne styremedlemmer. Etter departementets utkast skulle disse utnevnes av institusjonene selv. Komiteen endret dette til at de eksterne styremedlemmene skal utnevnes av departementet etter innstilling fra institusjonenes råd og fylkeskommuner, like mange fra hver. Og dette er blitt det endelige resultat.

­ Jeg stiller meg helt uforstående til at fylkeskommunene skal ha innstillingsrett, sier Smith. Hun fremhever at universitetene er nasjonale institusjoner som skal ta imot studenter fra hele landet.

­ Oslo kommune har hittil ikke gått i bresjen med å markere seg som en universitetsby, påpeker hun, men ser bestemmelsen som en god anledning til å styrke samarbeidet med kommunen.

Smith legger ikke skjul på at universitetet hadde foretrukket å utnevne sine eksterne kollegiemedlemmer selv. Hun mener at det er universitetet som best vet hvilken kompetanse det kan være fruktbart å hente inn utenfra.

­ At Stortinget har kommet frem til noe annet, må vi bare ta til etterretning og gjøre det best mulige ut av, sier hun.

EGNE PREMISSER

­ Vi er glade for at tittelen «Ny lov om universiteter og høgskoler» ble valgt istedenfor «Lov om høgre utdanning», ettersom den opprinnelige tittelen bare fokuserte på utdanningsdelen av universitetets virksomhet, sier rektor. Etter hennes oppfatning er landet ikke tjent med å utviske skillet mellom universitets- og høyskolesektoren, fordi begge instanser må få utvikle seg på sine egne premisser og bygge videre på det de kan best.

­ Norgesnettet innebærer arbeidsdeling og samarbeid og ikke at alle skal drive med det samme. Jeg er lettet over at bestemmelsen om at universitetene og de vitenskapelige høyskolene har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning, har overlevd, sier hun.

ÅPNE KOLLEGIEMøTER?

Ifølge loven skal alle styringsorganer og utvalg holdes for åpne dører. - At kollegierådsmøtene er åpne, er greit, kommenterer Smith, men hun kjenner ikke til noen tilfeller, verken i offentlig eller privat virksomhet, hvor styremøtene er åpne.

­ Heldigvis er det kommet med en bestemmelse om at man kan vedta å lukke dørene, og det mener jeg vil være mest hensiktsmessig for kollegiets del, sier hun.

Et annet ankepunkt fra Smith er at enhver bedømmelseskomité for vitenskapelige stillinger skal ha minst én kvinnelig representant.

­ Tanken bak er sikkert velment, men det kan forekomme tilfeller der det viser seg umulig å finne kvinner som er både kompetente og villige til å påta seg oppgaven. Bestemmelsen tar heller ikke hensyn til den enorme belastningen mange kvinner allerede i dag har på grunn av de mange verv og oppgaver de mer eller mindre frivillig påtar seg for å få til en akseptabel kjønnsmessig balanse, påpeker rektor. Hun synes det er merkelig at Stortinget har så liten respekt for sin egen virksomhet at det til dette punktet i loven har antydet at loven kan praktiseres fleksibelt, når ordlyden er absolutt.


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere