Nettverk av informatører


Rapport om studentinformasjon:

Omdefiner stillinger og la bestemte personer spesialisere seg i å gi studentinformasjon.

Leder av gruppen som har utarbeidet rapporten om studentinformasjon, Hanne Dirdal, og gruppens sekretær, Bente Kristin Olsen, foran informasjonsskranken til Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Den er et forbilde for god studentinformasjon, mener de. (Foto: Eva C. Mortensen)

AV MARGARETH B. BENTSEN

Det er budskapet fra gruppen som i disse dager presenterer sin rapport om informasjon til studentene.

­ Det er et vell av informasjon på universitetet. Likevel viser det seg at studentene ikke alltid får den informajonen de trenger, sier tidligere informasjonsdirektør Hanne Dirdal som er leder av gruppen.

­ Problemet er å orientere seg i mangfoldet. Hver enkelt student må få den informasjonen som er relevant for ham eller henne akkurat da, sier Dirdal.

Informasjonsstrategien som ble vedtatt i 1993, handler lite om studentrettet informasjon. Derfor besluttet kollegiet å nedsette en gruppe som kunne utrede forholdene for denne målgruppen.

Rapporten til gruppen har fått tittelen «Oversikt og trygghet. Informasjon som verktøy for trivsel og et bedre studieløp».

SV BEST

Rapporten trekker fram Det samfunnsvitenskapelige fakultet som et foregangsfakultet. Deres informasjonsskranke for studenter har vært meget vellykket. Fakultetet omdefinerte en stilling og ga en person ansvaret for informasjonsarbeidet.

­ Vi tror at andre kan følge fakultetets eksempel. Men vi må finne dyktige folk. Kanskje må vi omdefinere innholdet i enkelte stillinger, sier Dirdal.

TO FORSKJELLIGE FAG

Dirdal framhever studieveilederen, som har en nøkkelrolle i arbeidet med å informere studentene:

­ Problemet er at studieveiledning og informasjonsarbeid er to forskjellige fag. De krever to forskjellige former for kompetanse.

En informasjonsansvarlig trenger kunnskap om hvordan informasjon skal sorteres ut slik at den blir mest mulig tilgjengelig. Informasjonsmedarbeideren må kunne gjøre språket så klart og levende at det blir godt å lese. Vedkommende må kjenne til visuelle virkemidler, særlig hvordan man bruker layout til å framheve det som er viktig på bekostning av mindre vesentlige ting.

I studieveiledning er samtalen viktigst. Studieveilederen må kjenne alle detaljer om veier å gå for studenten. Når studieveilederen skriver, vil han eller hun også gjerne ha med alt, og de skriver som regel i et saksbehandlerspråk.

KOSTER IKKE NOE

Det er sjelden å lese rapporter som ikke munner ut i kravet om nye bevilgninger. Denne rapporten er i så måte et unntak. De fleste av tiltakene kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer.

­ Det vi krever, er en omstrukturering. Vi tror at det sitter mange på universitetet som har ønske om og evne til å få den opplæringen som trengs. Noen steder kan det være studentveilederen, andre steder kan det være en annen saksbehandler. Det vil avhenge av lokale forhold og den enkeltes legning og kompetanse, sier Dirdal.

INFORMASJONSNETTVERK

Gruppen som står bak rapporten, anbefaler at det blir bygd opp et informasjonsnettverk med informasjonsansvarlige på fakulteter og andre enheter. Informasjonsavdelingen skal ha det strategiske ansvaret. Avdelingen skal bygge opp nettverket og bidra med råd og veiledning.

­ Dette innebærer at avdelingen får flere oppgaver enn den har i dag. Derfor må den få tilført nye ressurser. Dette er de eneste ekstrabevilgningene vi ber om, sier Dirdal.

Folk gruppen har vært i kontakt med, ønsker seg en sentral instans som kan bidra med informasjonskompetanse.

MENNESKELIG KONTAKT

­ Det dreier seg ikke om å sentralisere informasjonen. Tvert imot skal vi sette de som er i direkte kontakt med studentene og som kjenner fagområdene, bedre i stand til å ivareta sin oppgave som informatører. Studentene skal vises videre i systemet til folk med mer og mer spesialisert kunnskap, sier Dirdal. Hun understreker at den menneskelige kontakten som studentene møter i første runde, er meget viktig, selv om rapporten også anbefaler elektronisk informasjon som en av flere måter å nå studentene på.

En av de første som møter begynnerstudenten er fadderne.

- Fadderordningen har vært en suksess. Men fadderne kan aldri erstatte et systematisert informasjonsopplegg som universitetet tar ansvaret for, sier hun.


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere