AV HANNE ASPELUND
Det norske nærområdet nordvest i Russland, «Barentsregionen», var spesielt understreket som viktig under satsningen som er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Det norske Universitetsråd og Utenriksdepartementet. 20 millioner kroner er bevilget av Utenriksdepartementet for 1995 til samarbeidet.
Begrepet «barentsregionen» er nytt. Det omfatter de nordvestlige områdene rundt Barentshavet og både norsk og russisk territorium. Det var tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg som i april 1992 lanserte begrepet under en konferanse i Tromsø.
-Til tross for at det dreier seg om to land på to forskjellige kontinenter, har disse likevel felles problemområder og interessefelter mellom som gjør at samarbeid er både ønskelig og nødvendig, forteller Ole Mjøs, styreleder for universitetsrådet.
Russiske universiteteter er sterkt nedprioritert i forhold til andre samfunnsoppgaver. I følge professor Valerij Berkov ved Universitetet i St. Petersburg er bevilgningene til forskning og undervisning skåret ned til et absolutt minimum. De fleste vitenskapelig ansatte er avhengig av biinntekter eller kortere eller lengre tjeneste utenlands for å klare seg. En vitenskapelig ansatt i Russland tjener ikke mer enn en femtedel av det en russisk bankarbeider gjør, hvilket vil si omlag 410,- kroner per måned.
Forsker Iver Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt skisserer noen av fordelene for Norge ved å satse på samarbeid med Russland. Russland er stort. Det har 160 millioner innbyggere. Det er et naboland. Dessuten lider landet av udetonerte sosiale og fysiske miljøbomber. Samtidig er landet rikt på naturressurser og kultur.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere