­ Vanskelig å være rektor


Uniforum har startet en serie med portrettintervjuer. Vi presenterer personer med nær tilknytning til Universitetet i Oslo. Denne gangen presenteres rektor ved BI Stiftelsen, Leif Frode Onarheim. Tidligere har vi møtt Kjetil A. Flatin.

Etter 22 år som administrerende direktør i Nora skiftet Leif Frode Onarheim beite i 1993 og ble rektor ved BI Stiftelsen. Onarheim synes han har en vanskelig jobb.

Foto: Eva C. Mortensen

AV ANETTE B. WOLLEBÆK

Spranget fra Nora til BI var langt. Onarheim trives i jobben, men han strever fortsatt med å få tak på understrømningene som ligger i organisasjonen.

­ Det var lettere å få klarhet i strategier i en industribedrift som Nora. De faglig ansatte ved BI krever hele tiden å få mene noe om det som foregår. Det er mange hensyn å ta som rektor. BI er en organisasjon med fagfolk, og det krever mer av lederskapet, sier Onarheim.

BI Stiftelsen består av Handelshøyskolen BI (i Sandvika), 13 høyskoler rundt i landet, Norges Markedshøyskole, Bankakademiet og BIs senter for lederutdanning (sjømannsskolen). BI har omtrent 15 000 studenter og 500 ansatte, 224 av dem er vitenskapelig ansatte.

LITE UNDERVISNINGSTID

Onarheim sa klart nei første gang han ble spurt om å bli rektor. Han sier selv at han hadde få akademiske holdninger. Derfor har han måttet omstille seg en del.

­ Jeg ser klart verdien av den frie forskningen og ser samtidig behovet for en viss styring av forskningen. Dessuten er det spennende å se hvordan man kan heve kvaliteten på utdanningen i Norge. Når du kommer opp i en viss alder, er det moro med studenter. Det er fint å kunne tilføre litt av min erfaring til de som kommer etter, sier han.

­ Hender det at du holder forelesninger?

­ Det blir en og annen opptreden, men det er altfor sjelden. Mye av jobben går med til å representere BI utad, blant annet overfor det politiske miljøet. Vi kjemper for å oppnå anerkjennelse, og vi ønsker aksept for at vi selv må legge opp det faglige løpet.

De private høyskolene vil som universitetene merke Hernes' reform for høyere utdanning. Men det er uklart hvordan norgesnettet vil påvirke BI-systemet.

­ For meg er det viktig å påpeke at de store ressurser som vi har på BI burde trekkes sterkt inn i norgesnett-tankegangen.

Onarheim tror det er sunt med et system av både offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

­ Jeg er for eksempel ikke i tvil om at Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) er blitt vesentlig bedre etter at de fikk konkurranse fra oss. Vi utfyller og hever hverandre.

SAMARBEID MED UNIVERSITETET

Sommeren 1992 inngikk Universitetet i Oslo og BI Stiftelsen en samarbeidsavtale. Avtalen omfatter forskning, undervisning og formidling. Hvordan det hele skal fungere i praksis, diskuteres fremdeles. En viktig del av samarbeidet organiseres gjennom det som kalles for Partnerforum - et slags kontaktnettverk mellom universitetet/BI og offentlige etater.

Onarheim tror at BI kan lære av hvordan universitetet prioriterer sitt forskningsarbeid. Dessuten syns han det er hyggelig å samarbeide med rektor Lucy Smith igjen. Smith satt flere år i Noras bedriftsforsamling.

­ Kanskje det viktigste ved denne avtalen er doktorgradssamarbeidet, sier han. ­ Men avtalen omfatter også internasjonale prosjekter, blant annet skal det opprettes et skandinavisk senter ved Fudan universitetet i Kina, der både BI og universitetet er involvert.

­ Hva kan BI tilføre universitetet?

­ Vi tror at vår lederutdanning er et viktig fagområde også for universitetet. Særlig innen samfunnsvitenskapelige fag og jus. Jeg håper på en gjensidig utveksling av fagkompetanse. Nå har vi muligheten til å kombinere det teoretiske og kanskje litt fjerne med det litt mer målrettede. Jeg tror også at våre mastergradsstudier er et godt alternativ for universitetskandidater.

­ Hvisker vi ut skillelinjene mellom BI og universitetet?

­ Det er noen som mener at BI og universitetet bør slås sammen, slik at også BI blir offentlig. Jeg tror ikke det er noen god idé. Jeg ser ikke noe galt i et privatfinansiert alternativ hvor man betaler skolepenger og på den måten får en sterk motivasjon til å gjennomføre studiene på en god måte.

Onarheim mener at vi også trenger høyskoler med litt lavere karakterjag, i motsetning til hva vi har på universitetet.

­ Våre venner i Bergen (NHH) harselerer litt over at studentene her har dårlige karakterer fra videregående skole. Jeg synes det er en kjempefordel at studenter som ikke var helt motivert i gymnaset, gis en sjanse til å blomstre opp. Jeg skulle like å se de toppledere som hadde klart dagens krav. Det er altfor lett å si at uten fem i snitt er du ikke noe verdt, det er jeg veldig uenig i!

KULTURSATSING

Siste nummer av BI-forum (utgis av BIs informasjonsavdeling) er viet kulturen. økonomistudentene er ikke kjent for å ha store kunnskaper om kulturlivet i Norge. For halvannet år siden innkalte Orkla kandidater til intervju for «trainee»-stillinger. Kandidatene var kommet til siste runde. Tre av dem var fra BI. Personalsjefen hos Orkla ga dem et skjema med kultur- og samfunnsspørsmål.

­ Resultatene var ikke særlig oppløftende, forteller Onarheim. ­ Dette er et område vi må forbedre oss på. Kanskje kan samarbeidet med universitetet hjelpe oss på rett vei, og gi oss større forståelse for humaniorafag. Samtidig syns jeg studenter ved våre ulike universiteter bør bli bedre orientert i økonomi og ledelsestankegang. Kravene til våre utdanningsinstitusjoner blir stadig strengere. Det er viktig å forankre uitdanningen i en sterk vitenskapelig virksomhet, sier Onarheim.


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere