Styrket nordisk kvinneforskning


Samnordiske forskningsprosjekter og bedre samarbeid mellom nordiske kvinneforskere. Det er målet når Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning starter sin virksomhet 1. september.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Initiativet til instituttet kommer fra Nordisk Ministerråd, som også skal stå for finansieringen. Instituttet er en videreføring og styrking av arbeidet til nordisk koordinator for kvinneforskning, som ble etablert i 1991.

Den nyansatte nordiske koordinatoren og kommende instituttleder, Fride Eeg-Henriksen, tror at nyetableringen kan bli en viktig generator for nordisk kvinneforskning.

Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo har markert seg sterkt både nasjonalt og internasjonalt, derfor ble det naturlig å samlokalisere det nye nordiske instituttet med senteret.

­ Det er viktig at enhetene er fysisk nær hverandre. Ikke minst på grunn av aktiviteten i forskningsmiljøet og for å kunne utnytte og samordne bibliotekressursene, sier hun.

Instituttet kommer til å starte med Eeg-Henriksen og en kontorsekretær i staben. Så snart som mulig skal det ansettes en informasjonskonsulent, og behovet for en forskningsleder skal vurderes. Omfanget av aktiviteten og antall stillinger er avhengig av hvor stort budsjettet fra ministerrådet blir, og hvor mye eksterne midler man klarer å skaffe.

­ Lokalenes størrelse og annen støtte fra Universitetet i Oslo blir også avgjørende for hva som er mulig å få til, sier hun.

PARAPLYPROSJEKTER

­ Vi håper å kunne initiere paraplyprosjekter med forskere fra de andre nordiske landene og ulike institusjoner. Først og fremst ønsker vi å sette i gang og å støtte samnordiske prosjekter, gjerne prosjekter med komparative analyser, sier Eeg-Henriksen.

Fellesnordiske emner som kan være aktuelle, er velferdsstaten, seksualisert vold, likestilling og kvinner i politikken. Det skal være mulig for gjesteforskere å sitte ved instituttet. Instituttet vil også bygge opp en nordisk database over forskerkompetanse innen kvinneforskning, og ­ ikke minst ­ samordne og forbedre informasjons- og dokumentasjonsdelen innen feltet.

­ Vi må undersøke om nordiske studenter kan komme til oss, sier hun.

NORDISKE FORSKERNETTVERK

Eeg-Henriksen kommer fortsatt til å være daglig leder for Senter for kvinneforskning inntil en ny person er tilsatt.

­ Hva ønsker du å oppnå i denne treårsperioden?

­ Foruten å sette i gang samnordiske prosjekter er det viktig å få til en bedre koordinering og utveksling av informasjon innen undervisning, møte- og seminarvirksomhet. Det foregår mange aktiviteter innen kvinneforskning, men informasjonen når ikke alltid ut til alle potensielle interesserte. Vi har mye å lære av hverandre innen Norden. For eksempel kan Norge trekke på svenske og danske erfaringer med kompetansegivende undervisning i kvinneforskning. Instituttet vil være viktig i arbeidet for å styrke nordiske kvinneforskeres innsats på europeiske og øvrige internasjonale arenaer. Ellers håper jeg at vi kan styrke eksisterende og bygge opp flere nordiske forsker- og forskerutdanningsnettverk, forteller Eeg-Henriksen.

Planleggingen av en elektronisk konferanse for nordiske kvinne- og kjønnsforskere er alt i gang.


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere