God anledning til kunnskapspåfyll


Humaniora­uken: Et spaltet Europa?

Noen kom etter jobb for å få litt etterlengtet faglig kunnskap. Andre var fast inventar i Universitetets gamle festsal under hele årets Humaniora-uke, der Europa sto i fokus.

Sogneprest Trond Bakkevig, direktør Geir Lundestad og professor Svein Mønnesland under debatten «Et spaltet Europa?» ( Foto: Eva C. Mortensen)

TEKST: GRO LIEN GARBO

«Et spaltet Europa? Europeisk kultur: Kilde til strid eller felles fundament?» var et tema som interesserte mange. Humaniora-uken viste til fulle at Europa dreier seg om langt mer enn EU.

Eller som professor Svein Mønnesland sa det under debatten: «Et spaltet Europa?»

­ Med Europa mener de fleste Vest-Europa. Men Bosnia, Kosovo og Tsjetsjenia, er også Europa. Det er skremmende hvor passive de fleste i vesteuropeere forholder seg til hva som skjer i resten av verdensdelen.

Under debatten «Bosnia ­ Europas svik?» pekte også forfatteren Noel Malcolm fra London på at Bosnia ikke har blitt sett på som en del av Europa.

­ Det vi har latt skje i Bosnia, vil for fremtiden få konsekvenser for hva det vil si å være europeisk. Det humanitære prinsippet som tidligere var selve grunnlaget for den europeiske politikken, ble lagt død i -92, sa Malcolm. At resten av Europa bare har sett på at alle konvensjoner i forhold til krigføring har blitt brutt, lover ­ i følge Malcolm ­ ikke godt for framtiden. Både han og professor Bernt Hagtvet mente at krigen i Bosnia bare kan løses ved å oppheve våpenembargoet, slik at bosnierne får anledning til å forsvare seg på en skikkelig måte.

­ Det serbiske eksperimentet bør ikke gis anledning til å lykkes, understreket Hagtvet.

EUROPA SETT UTENFRA

En tema som også vakte stor interesse under Humaniora-uken, var «Europa sett utenfra». Særlig temaet Islams syn på Europa ­ både i historisk og i moderne perspektiv.

Muslimer har til alle tider vært sjokkert over hvor dårlig det har stått til med hygienen blant europeerne, fikk vi høre.

Førsteamanuensis Gunvor Mejdell fortalte at mange muslimer fra andre kontinenter føler en sterk ambivalens i forhold til Europa. På den ene side representerer Europa velstand og mye annet som er ettertraktet. På den andre siden virker europeerne aggressive og «seg selv nok».

­ Mye av det som skrives av muslimer om kristne og visa versa er preget av myter og klisjeer, sa Mejdell, som understreket at myter og klisjeer som regel bygger på en grad av sannhet.

Avdelingsleder Elisabeth Eides foredrag om Kinas syn på Europa vakte også interesse. Hun trakk blant annet fram hvordan kinesere gjennom tidene har ment at «de europeiske barbarer aldri vil være i stand til å forstå Kinas kultur». Både muslimer og kinesere på reise i Europa har ofte bitt seg merke i de europeiske kvinnenes frie stilling.

SYNLIGGJøRING

Mange foredrag og debatter kunne vært nevnt. Humaniora-uken bød på et vell av interessant formidling om kunst, musikk, litteratur, religion, nasjonalitet, ideologi. Hver innleder traff noen strenger hos enkelte. Eller som en publikummer sa, etter å ha overvært førsteamanuensis Åse Marie Nesses forelesning om Goethe: «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så inspirert til å lese Faust».

Rektor Lucy Smith understreket i sin åpningstale at arrangementet er etter «en rektors hjerte».

­ Dessverre slår nytteargumentet oftest best an overfor de bevilgende myndigheter. Men vi må by oss fram, selv om samfunnet ikke hele tiden spør etter oss. Formidling er en av universitetets viktigste oppgaver, og Humaniora-uken er et godt eksempel til etterfølgelse, sa Smith.


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere