DEBATT


Departementet har bestemt at det hvert år skal lages arbeidsplaner for hver enkelt vitenskapelig ansatt. Universitetsdirektøren har sendt rundt et forslag til hvordan disse kan settes opp, sakset fra, såvidt jeg forstår, Universitetet i Bergen.

Det kan sies mye prinsipielt om arbeidsplaner for forskning. Rektor uttalte til Uniforum i den anledning at ingen av oss har vondt av å tenke gjennom hva vi gjør og hvordan én gang i året. Det har hun helt rett i. Det er den rent praktiske siden av den typen arbeidsplaner vi er blitt pålagt å sette opp, jeg vil ta for meg. Jeg skriver som bestyrer med arbeidsgiveransvar for mer enn 40 vitenskapelig ansatte, deriblant ansvar for at slike arbeidsplaner blir satt opp og kontrollert mot resultater i slutten av året.

Vi skal sette opp plan for hvor mange timer hver enkelt faktisk regner med å bruke på hver av de fire hovedområdene i universitetets virksomhet: undervisning, administrasjon, formidling og forskning. Jeg har forstått det slik at Riksrevisjonen, på bakgrunn av den bestemmelse om arbeidsplaner som nå foreligger, har krevd at det skulle planlegges og registreres faktisk timetall, ikke normerte timer.

Det er ikke vanskelig å sette opp en slik arbeidsplan for hver enkelt ansatt. Det kan gjøres administrativt, og tar litt tid, men ikke mer enn at vi kan greie det. Problemet er at slike planer ikke kan brukes til noe. Ikke til noe. De kan legges i et arkiv, punktum.

De kan for eksempel ikke brukes til å sammenlikne med tilsvarende regnskap for hver enkelt, og legges til grunn for å vurdere om de enkelte har oppfylt sine plikter i forskning, undervisning etc. Det er nemlig fysisk umulig å lage et tilsvarende regnskap (unntatt et rent diktverk, men jeg antar det ikke er meningen).

Men denne typen arbeidsplaner ville være uten interesse, også om de hadde vært mulig å følge opp. Vi er nemlig ikke ansatt for å bruke tida vår på en spesiell måte, men for å utrette visse ting i arbeidstida: oppnå resultat. Vi skal holde et antall forelesninger, rette et antall eksamensoppgaver og så videre. De fleste institutter setter allerede opp detaljerte planer for denne delen av arbeidet til hver enkelt. Men disse planene, som er slike vi trenger i vår virksomhet, kan ikke brukes for departementets formål!

Jeg velger å tro at dette er en arbeidsulykke. Andre deler av departementets politikk ser ut til å dreie i retning av å bruke resultatmål og resultatplanlegging ved universiteter og høgskoler. Særavtalens bestemmelser om arbeidsplaner går i stikk motsatt retning, og er uforenlige med resultatplanlegging.

Derfor henstiller jeg til universitetets ledelse å drøfte med departementet om de kan finne en ny formulering som bedre svarer til hensikten, og som lar seg forene med den form for planlegging vi driver fra før. Det enkleste ville være å stryke ordene «i timer», slik at bare kravet om arbeidsplaner står tilbake. Andre løsninger kan også tenkes, jeg kommer gjerne med forslag hvis Rektor og Universitetsdirektør skulle være interessert.

Hilde Bojer, Sosialøkonomisk institutt


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere