Nye tre år med Lucy?


Lucy Smith har alltid vært en foregangskvinne. Hun er vant til å være først. Som første kvinne som tok doktorgrad i jus og ikke minst som første kvinnelige universitetsrektor. Men noen selvsikker maktarroganse er ikke å spore. Tvert imot er det de menneskelige verdiene hun setter i høysetet.

- Fordelen min nå er at jeg kan mer og har lært mer om rektorrollen, sier Lucy Smith. (Foto: Eva C. Mortensen)

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

- Jeg tror noe av det viktigste Arild Underdal og jeg har oppnådd, er å få en positiv samarbeidsånd på universitetet. Dessuten har vi klart å sette forskningen på dagsorden, blant annet ved innføring av Forskningsprisen. Det har vært nødvendig å fokusere på forskning i en tid med studenteksplosjon med mye snakk om undervisning. God forskning er en forutsetning for et godt universitet, sier hun.

Smith er svært fornøyd med samarbeidet med Kollegiet og roser teamet av dekaner ved de forskjellige fakultetene.

- Dessuten har vi en meget god administrativ ledelse og et fint samarbeid med studenttillitsmennene, sier hun.

- I valgdebatten forrige gang sa du og Underdal at dere ønsket en effektiv, hensynsfull, menneskelig og forutsigbar ledelse. Har dere klart å leve opp til dette?

- Jeg mener vi har klart det. Fordelen min nå er at jeg kan mer og har lært mer om rektorrollen.

SVæRT FORSKJELLIGE

Smith og hennes nye makker Knut Fægri er svært forskjellige, som gjerne østlendinger og vestlendinger er. Da prorektor-kandidaten frydet seg over skikkelig regnvær før jul, var det ikke merkelig at rektor ønsket hvit snø.

- Knut Fægri er en veldig likandes kar, men jeg har ikke valgt ham først og fremst på grunn av hans sjarm. Han er dyktig, han har faglig tyngde og autoritet. Jeg har også lagt merke til at han stiller opp og viser interesse for universitetet som institusjon i forskjellige sammenhenger. Han nyter stor respekt innen sitt fagmiljø. Jeg legger dessuten vekt på at han kommer fra et av de utstyrstunge fakultetene.

- Sist gang du var rektorkandidat sa du at det var på tide med en kvinne. Burde det ikke være på tide å få en kvinnelig prorektor også?

- Jeg har ikke vært fremmed for tanken. Det finnes mange gode kandidater på universitetet. Likevel synes jeg at en mann og en kvinne supplerer hverandre godt.

BEDRE RESSURSUTNYTTELSE

Smith ønsker at Universitetet i Oslo skal bruke ressursene sine bedre.

- Effektiviseringsprosjektet er viktig, ikke minst fordi vi ikke kan regne med å få økte ressurser i årene fremover. Ved å se nærmere på om vi dobbeltarbeider og hvordan utvalgene settes sammen, kan vi kanskje frigjøre tid til forskning, sier hun.

- Du frykter ikke å bli outsider på dine egne fagfelter ved å fortsette som rektor?

- Barneretten klarer jeg å holde ved like. Det er mer problematisk med børs- og verdipapirretten. På området skjer det mye hele tiden, og som rektor mister jeg kontakten med miljøet. Men jeg synes universitetspolitikk er svært spennende, så jeg savner ikke fagfeltet så mye.


Publisert 24. jan. 1996 21:06 - Sist endra 1. sep. 2014 12:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere