Død og pine


Når reformtiltak skal gjennomføres, burde universitetet som en akademisk institusjon føle en spesiell forpliktelse til å foreta noenlunde edruelige konsekvensvurderinger av tiltakene. Den enkle beslutningsregelen er at dersom nytten av tiltaket overstiger kostnadene ved å gjennomføre det - og da taler jeg om brede nytte- og kostnadsvurderinger - bør tiltaket iverksettes.

Foranledningen til at jeg bringer dette spørsmålet opp, er det høringsnotat som er sendt ut fra universitetsdirektøren om et fullstendig røykfritt universitet. Notatet er gjennomsyret av en kvasi-vitenskapelig moralisme som man sjelden ser maken til. Det er til like krydret med regneeksempler av nokså frynset karakter. La meg komme med noen demonstrasjoner.

I høringsnotatet får vi vite at 7500 personer her i landet årlig dør av røyking - og så heter det at <<det er nesten 543 ganger så mange som det dør av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, bilulykker og aids til sammen>> (!). Nå er jeg tilfeldigvis i besittelse av både en lommekalkulator og Statistisk Årbok 1994. Dersom vi dividerer 7500 med 543, får vi tallet 13,74. Sammenholder vi dette med tallene i tabell 58 i Statistisk Årbok om <<Dødsfall etter alder og årsak 1992>>, finner vi at bare antall selvmord i 1992 summerte seg til 616 dødsfall, og summen av de nevnte dødsårsaker (som ikke representerer diagnosegrupper) lå på ca. 3600 i 1992. Til sammenlikning var antall dødsfall som følge av <<ondartet svulst i åndedrettsorganene>> på 1575 i 1992, men 1093 av disse skjedde blant mennesker i alderen over 65 år. Totalt utgjør denne type dødsfall 2,45 prosent av alle dødsfall, mens skader, alkohol, selvmord o.l. utgjorde ca. 8 prosent av dødsfallene.

Enda mer problematisk enn slike regneblundere er den sikkerheten om årsakssammenhenger man mener å uttale seg med. Som nevnt er ikke røyking noen egen selvstendig diagnosegruppe i forbindelse med dødsfall. Røyking er én blant flere faktorer som kan forårsake død og pine, og da i forhold til ulike egentlige diagnosegrupper. I notatet om røykfritt universitet får vi imidlertid presist angitt hvor lang tid livet vårt blir forkortet med som følge av røyking - sju minutter pr. sigarett. For en som røyker 20 sigaretter daglig tilsvarer dette en forkortelse av livet med 140 minutter pr. dag, eller 36 døgn på årsbasis. Med 40 sigaretter daglig ser dette riktig ille ut, og hvor man i løpet av en 5 årsperiode sikrer ett ledig forskerårsverk pr. vitenskapelig ansatt røyker!

Nå har medisinske forskere også slått fast at landbruksfett blant annet bidrar til økt kolesterol og dermed økt risiko for hjerte- og karsykdommer - og økt dødelighet på grunn av dette. Jeg skulle gjerne sett - ut fra komparative overveielser - hvor mange sekunder livet mitt ble redusert som følge av inntak av en liter H-melk daglig. Og hva har universitetet tenkt å gjøre med dette? (La dere ikke lure av lettmelk; det fettet som unnslipper denne, havner i andre matprodukter!)

I høringsnotatet heter det at <<en hevet pekefinger>> ville ha liten effekt i forhold til røykerne, hvorpå man friskt og freidig løfter samtlige fingre og tær under dekke av forskningsresultater. Når jeg nå skaper litt uro, er det ikke i protest mot et eventuelt totalforbud mot røyking, men mot den belærende moralismen man begrunner et slikt tiltak. Som statsviter vet jeg at moraliserende korstog sjelden er det beste grunnlag for handling. Som et minstemål burde notatet ha foretatt en vurdering av forholdet mellom nytte og kostnader ved å innføre et totalforbud mot røyking. Notatet er fullstendig blottet for slike vurderinger. Derimot legger man ut om sekundmålinger av forkortet livslengde for røykerne. Dette burde vi vært spart for. Det man med sikkerhet kan si om dødelighet, er at de aller fleste dør i sitt siste leveår!

Til sist vil jeg få minne om ett av de mange brev Darwin P. mottok fra landet, hvor det heter at

<<Dersom De ønsker å bli gammel, så hold Dem unna erotikken, tobakken og alkoholen. Kanskje blir De ikke 100 år, men det føles sånn. Hils Deres forlovede.>>

Tore Hansen, urokråke


Publisert 24. jan. 1996 21:06 - Sist endra 1. sep. 2014 12:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere