- Mangler troverdighet


- Norges forskningsråds strategiske plan mangler troverdighet, sier forskningsadministrativ direktør ved Universitetet i Oslo, Tom Løland. Han synes at Forskningsrådets prioriteringer virker tilfeldige.

Direktør Tom Løland er blitt mer kritisk til Forskningsrådets strategiske plan etter å ha studert det nøyere, men håper på en konstruktiv diskusjon. (Foto: Eva C. Mortensen)

- Planen blir for generell og løs. Den gir en beskrivelse av norsk forskning, men har ingen politisk-strategisk handlingsveiledning. Dessuten mangler beslutningsgrunnlaget for prioriteringene. Det er vanskelig å forstå hvorfor et felt er prioritert fremfor et annet, sier Løland.

Han mener at planen er laget for å løse rådets legitimitetsproblem, og at den dermed ikke evner å overbevise et kritisk publikum.

FORSKJELLIG SATSING

- Det er tydelig at Forskningsrådet og Universitetet i Oslo prioriterer forskjellig, sier Løland .

Universitetet ønsker å styrke etikk, miljøforskning, menneskebehandlende profesjoner og kommunikasjon. Forskningsrådet prioriterer også miljørettet forskning. I tillegg er satsingsområdene næringsrettet forskning og marinforskning. Både Forskningsrådet og universitetet ønsker at grunnforskningen skal få en sentral plass.

NæRINGSRETTET FORSKNING

I den strategiske planen går det frem at Forskningsrådet ønsker et

tett og intimt forhold til næringslivet. <<Forskningsrådet vil også arbeide for å videreutvikle forskningsmiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter som har kvalitet, relevans og kapasitet tilpasset dagens og morgendagens behov i næringslivet>>, heter det i planen.

- Det er tydelig at den gamle NTNF-kulturen (Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsråd) har satt sitt preg på det nye forskningsrådet. Den næringsrettede forskningen fremtrer klarest i forsøket på å gi rådet en profil. Tilsynelatende er universitetet og Forskningsrådet på linje når det gjelder prioritering av grunnforskning, men jeg har vanskelig for å se at grunnforskning kan prioriteres opp, samtidig som det gis høy prioritet for næringsrettet forskning, sier Løland.

- Hvilke satsingsområder savner du?

- Jeg savner en høyere prioritering av den humanistiske forskning, spesielt i forhold til de utfordringene fra medie- og kommunikasjonssamfunnet. Samfunnsvitenskapen synes også å være helt <<ute>>. Grunnforskning, som en generell satsing, kan romme alt eller ingenting, sier han.

<<ARROGANSE OG IGNORANSE>>

Etter Lølands mening blir universitetenes rolle i planen behandlet med en blanding av arroganse og ignoranse.

- De forteller oss hva vi skal gjøre, uten å sjekke hva vi gjør. Rådene som gis er faktisk i overensstemmelse med det vi har bedrevet de siste fire årene, dermed er de ikke så interessante.

LITE KOORDINERT

- Det virker som om områdestyrene er svært autonome og lite koordinerte. I saker som EUs 4. rammeprogram forholder de seg til svært ulik praksis og strategier. Det må kreves en bedre koordinering innad i Forskningsrådet og en sterkere differensiering utad i forhold til de ulike fagområdenes behov. Dessuten må vi få til en bedre institusjonell kontakt, om samspillet skal bli bedre. Universitetet er ikke bare en forskningsutøvende institusjon, men også en forskningspolitisk aktør som det er viktig for rådet å spille på lag med, sier Løland.


Publisert 24. jan. 1996 21:06 - Sist endra 1. sep. 2014 12:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere