EU-opprustning på Mat.-nat.

Flest mulig av forskerne ved Det matematisk-naturvitenskapelige faskultet bør dra nytte av forskningsmidlene fra EU, mener fakultetsledelsen. De har satt av en halv stilling til å motivere fagmiljøene til EU-deltakelse.

AV GRO LIEN GARBO

Professor ved Farmasøytisk institutt, Berit Smestad Paulsen, og studiekonsulent og EU-pådriver, Hanne Sølna, mener at Mat.-nat.-fakultetet har mye å hente i Brussel. (Foto: Eva C. Mortensen)

- Jeg skal informere om og forsøke å vekke forskerne til å delta i EUs fjerde rammeprogram, sier Hanne Sølna, som siden slutten av fjoråret har delt sin arbeidstid mellom å være EU-pådriver overfor forskerne og studiekonsulent. Hun understreker at mange forskere er svært godt orientert om mulighetene innen EU-forskningen. Det er de som vet lite eller vegrer seg, hun er ute etter å <<vekke>>.

FRA USA TIL EUROPA

Sølna understreker at det særlig for Mat.-nat.-fakultetet og det medisinske fakultet er mye penger å hente innenfor EU-forskningen.

- Mens våre forskere før var mest orientert mot USA, må de nå innse at det er via samarbeid med europeiske partnere de kan få midler. De må imidlertid omstille seg til å jobbe mer i forhold til nettverk, som er selve grunnpilaren innenfor EU-forskningen, sier hun.

- Realiteten for de unge forskerne i dag er at de er nødt til å skaffe til veie penger til sin forskning. Mange innvender at de er forskere - ikke selgere, men det kan være sunt å måtte selge seg og dermed skaffe seg internasjonale kontakter, mener Sølna.

Hun forteller at <<Brussel>> er ekstremt opptatt av resultatspredning.

- Grunnforskeren tvinges til å sette sin forskning inn i en samfunnssammenheng. Ikke nødvendigvis for at all forskning skal være direkte anvendbar, men det må være tenkt noe om framtidsperspektiver, sier Sølna.

GODE ERFARINGER

En av forskerne ved Mat.-nat.-fakultetet som har hatt gode erfaringer med EU-forskningen, er professor ved Farmasøytisk institutt, Berit Smestad Paulsen. Hun har vært engasjert av EUs evalueringspanel innen kjemiforskning og deltar selv i EUs tredje rammeprogram under <<Menneskelige ressurser og mobilitet>>. Dette programmet er under det fjerde rammeprogram noe endret og omdøpt til <<Forskerutveksling og mobilitet>>I motsetning til majoriteten av EUs forskningsprogrammer, der forskningsfeltet er definert på forhånd, er dette et program der forskerne selv bestemmer forskningsfeltet - og dermed får støtte på egne premisser.

- Det er kanskje via dette programmet universitetsforskere kan ha størst sjanse til å hente midler, mener Smestad Paulsen. Da hun selv evaluerte søknader, var hun overrasket over hvor få nodmenn det var som søkte.

- Det er store summer avsatt til dette programmet, og i forhold til antall søkere har de norske som har søkt, kommet godt ut. Det er synd at ikke flere benytter seg av dette systemet, sier Smestad Paulsen. Hun anbefaler søkere om ikke å ha flere enn fem til sju samarbeidspartnere.

- Samarbeidet skal være reelt. Man skal komplettere hverandre og publisere sammen.

Smestad Paulsen synes ikke søknadsprosedyrene til EU-forskningen er så uoverkommelige som mange vil ha det til. Det gjelder imidlertid å kjenne til en del av sine partnere på forhånd, slik at man vet hvem man har med å gjøre, understreker hun.

Smestad Paulsen har sin doktorgrad fra Storbritannia og har i alle år deltatt på internasjonale kongresser og skaffet seg mange kontakter.

- Jeg har ofte vært overrasket over hvor lite mange av mine kolleger følger med om hvilke muligheter som finnes både nasjonalt og internasjonalt når det gjelder å skaffe midler til forskning, sier hun.

Et hjertesukk har imidlertid Smestad Paulsen på vegne både av seg selv og andre som driver med grunnforskning.

- Jeg synes det er galt at grunnforskningen må søke midler utenfra, men slik situasjonen er i dag, er vi tvunget til det.


Publisert 24. jan. 1996 21:05 - Sist endra 1. sep. 2014 12:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere